Komitéen understreker behovet for kunnskap om virkningene av kongekrabbens inntreden i norske farvann og ber om at det utarbeides regler for deltakelse og utøvelse av fangsten før sesongen starter til høsten.

Kongekrabben har sin opprinnelse i Stillehavet, men russerne satte ut arten i havet ved Murmanskkysten i 1960-årene for å bygge opp en bestand det kunne høstes av.

Krabbearten spredte seg imidlertid, og på 1980-tallet ble det registrert en økning i bifangsten på norsk side. Våren 1992 ble det tatt større mengder i norsk farvann, og spørsmålet om fangst ble et tema i den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen. Der forvaltes kongekrabben ut fra fellesprinsipper.

Bestanden har utover på 1990-tallet vært stadig økende, og i Norge har kongekrabben sin hovedutbredelse langs kysten av Øst-Finnmark. Fra 1994 har det vært gjennomført en begrenset forskningsfangst, med en gradvis økning av kvoten.

På norsk side er man godt i gang med å vurdere de økologiske følgene som faren for spredning av sykdommer, virkningene på bunnfaunaen og fiskeriene. Høsten 2000 besluttet den blandede kommisjonen å starte kommersiell fangst fra sesongen 2002/2003.

(NTB)