Barna i Krokusbakken barnehage vet kanskje ikke hvor heldige de er. Men de voksne gjør.

Over 200 kilometer uberørt kystlinje er bygget ut de siste 18 årene.

Det bygges og det bygges

— Vi er utrolig heldige, og føler oss privilegerte som har denne muligheten, sier styrer Hilde Sundnes, mens barna storkoser seg i stranden nedenfor. - Vi kan komme hit så ofte vi vil. Her er det ingen som legger begrensninger på oss.

Slik er det slett ikke alle steder.

Så langt tilbake som i 1965 ble byggeforbudet i det såkalte hundremetersbeltet innført. Men byggingen i strandsonen har ikke stoppet opp av den grunn.

Fra 2003 til 2007 kom det 4226 flere bygninger i hundremetersbeltet i Hordaland.

Spiser år for år

Nå har Hordaland riktig nok mye kystlinje å ta av. Kun Nordland har lengre kystlinje enn det vi har her i fylket. Likevel, utbyggingen får konsekvenser.

For det viser seg at det ikke bare er i allerede utbygde områder at nybyggene i strandsonen kommer. Den helt uberørte strandsonen krymper, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Siden 1985 har andelen kystlinje som ligger lenger enn 100 meter fra bygninger, gått ned med 2,4 prosentpoeng her i fylket.

Kun Vest-Agder og Telemark har mistet en større andel av sin uberørte kystlinje enn det vi har i Hordaland. Tar vi hensyn til lengden på kystlinjen, har også Hordaland mistet mer enn de to fylkene.

For selv om den prosentvise nedgangen er ganske liten, er det snakk om store områder som blir påvirket.

Til sammen har over 200 kilometer uberørt kystlinje blitt påvirket av utbygging de siste 18 årene.

De kommunen som har mistet mest er Fitjar, tett fulgt av Os og Askøy.

— Det er velkjent at presset i Hordaland har vært ekstraordinært, også i landsmålestokk, sier seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, Pål Theodorsen.

Og selv om det er mye kystlinje igjen, er mye av den ikke egnet for friluftsliv.

— Det er nok grunn til å tenke seg veldig godt om, slik at en bevarer viktige og attraktive områder, sier Theodorsen.

- Et kontinuerlig press

Tallene viser at det først og fremst er strandsonen utenfor tettstedene som nå er under angrep.

Utenfor tettstedene bygges det like mye som før i strandsonen, ifølge tallene fra SSB.

Kommunene rundt storbyene har et ekstra stort press.

Det merker de i Fjell kommune.

— Helt siden Sotrabrua kom har vi vært en utbyggingskommune. Det har vært et kontinuerlig press på strandsonen, sier plan- og utbyggingssjef i Fjell kommune, Willy Sørensen.

Han legger til at de fortsatt får mange dispensasjonssøknader, og at de i en god del tilfeller også gir dispensasjon.

— Det betyr jo at en bygger, hvor en i politisk plan har vedtatt at en ikke ønsker slik bygging.

Sørensen påpeker likevel at det er forskjellige meninger om dispensasjoner. Uenigheten kan gå mellom administrasjon og politisk ledelse, men også mellom de politiske partiene.

— I tillegg har vi de regionale myndighetene, som også har meninger om dispensasjonene. Det er mange skillelinjer her, påpeker Sørensen.

Nå tyder det likevel på at kommunene har begynt å stramme noe inn. Ikke siden registreringen ble startet i 2001 har det på landsplan blitt innvilget færre dispensasjoner til bygging i strandsonen enn i fjor.

Likevel blir flertallet av dispensasjonssøknadene fortsatt innvilget.

Den totale utbyggingen i strandsonen går også oppover. Årsaken er at flere bygger i samsvar med kommunale planer som åpner for strandsoneutbygging.

Tilbake til Krokusbakken-barna, som fortsatt kan leke og kose seg i strandkanten nedenfor Fana folkehøyskole, et knapt kvarters marsj fra selve barnehagen.

Sprut og plask, krabber og lekebåter er tingen.

— De både leker og lærer her. Vi finner krabber og småkryp, og barna får vite mye om livet i strandkanten. Det er utrolig positivt å kunne ha et slikt sted. Men vi ser jo at det blir stadig færre steder som er fritt tilgjengelig langs sjøen, sier styrer Hilde Sundnes.

Bør det slås hardere ned på strandsonebygging? Skriv din mening!

Bjørn Erik Larsen