I løpet av noen få timer 1. januar 1992 var verdier for mellom 1,5 og 2 milliarder kroner tapt.

Møre og Romsdal ble rammet hardest, og halvparten av de 34.000 skadene på bygninger som ble meldt inn til Norsk Naturskadepool, lå i dette fylket. Tak blåste av bolighus, og driftsbygninger ble pulverisert av de enorme naturkreftene. 1.890.000 kubikkmeter skog ble lagt flat, skog til en verdi av 567 millioner kroner. Store båter ble feid på land. Tapene og påkjenningene var store for dem som ble rammet.

Nyttårsorkanen i 1992 regnes fortsatt som den største naturkatastrofen i Norge målt i tapte verdier.

120 knop

Orkanen var varslet, men ingen var forberedt på at den skulle bli så kraftig. Både styrken og den vestlige retningen gjorde sitt til at skadeomfanget ble så stort. Det ble målt vindkast opp i 120 knop på Vigra, og høyeste middelvind både på Vigra og Ørlandet var 73 knop. Definisjonen på en orkan er en middelvind over en periode på ti minutt på minst 63 knop.

Vindstyrken var med andre ord langt over orkangrensen, og resultatet ble deretter.

Etter nyttårsfeiringen våknet folk på Nordvestlandet opp til en blåmandag de aldri før hadde opplevd. I Kristiansund gikk strømmen like før klokken 9.00 om morgenen, og i fem dager var byen og distriktet rundt uten strøm. Det ble slått katastrofealarm. Sivilforsvaret og Heimevernet ble stilt til disposisjon, og tiltak ble iverksatt for å sikre folks liv og helse. Den lokale nærradioen ble nyttig i arbeidet for å holde innbyggerne orientert.

Bomvakta på Atlanterhavsveien på Nordmøre berget livet ved å låse seg inn på do da bomstasjonen ble tatt av orkanen. Løse gjenstander som bølgeblikkplater og takstein fløy gjennom lufta og gjorde det farlig å ferdes utendørs. Men orkanen tok få liv, trolig fordi folk flest lå og sov da den slo til. Flere omkom under oppryddingen etterpå, spesielt i skogen.

Kongens kroningsreise

Kong Harald var ny som Norges konge. Kongen ba selv om å få besøke de hardt rammede distriktene. Den 8. januar reiste han til Møre og Romsdal, der han fikk se ødelagte gårder og møte folk som var rammet. Ved Hustadvika ytterst i Romsdal hadde 15 driftsbygninger blåst ned.

"200 krøter vart heimlause, og ferda langs strendene var som ei reise gjennom eit krigsherja landskap", skriv Oddgeir Bruaset i boka Orkanen som kom samme året.

Kong Haralds besøk gjorde inntrykk og var til god hjelp. "Han vart signa i Trondheim, men krona på Nordvestlandet" skrev Andreas Hompland i Dagbladet etter kongens reise gjennom det orkanherjede landskapet. Det var her han tok opp arven etter sin far og ble den nye folkekongen.

Orkanen bar også noe godt med seg. Folk stilte opp og hjalp hverandre. Bønder fra blant annet Østerdalen og Rogaland reiste til Møre og Romsdal og hjalp yrkesbrødre med strømaggregater og annen nødvendig krisehjelp, slik at de kunne komme seg ovenpå igjen. Dette var hjelp som ble husket, og under flommen på Østlandet noen år senere, gikk hjelpen den andre veien.

(NTB)