– Det er en tosidighet her. Vi må ta vare på det norske språket som undervisnings— og forskningsspråk. Ingen vil at engelsk skal overta på studentnivå. Samtidig er det behov for økende internasjonalisering i forskning og utdanning, og her er engelsk et nøkkelspråk, sier Hodne.

Han mener at utstrakt bruk av engelsk kan være en utfordring for foreleserne.

Krever kompetanse

– Det kreves meget god språkkompetanse av dem som skal undervise. Noen av dem vil nok føle et behov for å perfeksjonere engelsken sin. Det stiller også større krav til de videregående skolene, sier Hodne.

Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling i Oslo, har selv dokumentert at norske avgangselever sliter med å lese engelsk faglitteratur.

– Men at vi har en del undervisning på engelsk, er ikke skadelig, så lenge det er gjort med vett og forstand, sier Hellekjær. Ifølge språkforskeren har antall engelskspråklige kurs ved Universitetet i Oslo økt fra 40 til over 800 fra 2003 til i dag.

– Kan få konsekvenser

– Bruk av engelsk som undervisningsspråk kan få konsekvenser for kvaliteten på utdanningen. Det vil svekke læringsutbyttet, hvis man ikke tar hensyn til at man bruker et fremmedspråk. Det må tas hensyn til, iallfall i begynnelsen. Men det at man legger opp en forelesning på en god måte, kan kompensere for at den gjøres på engelsk, sier Hellekjær.

Han forstår likevel språkdirektør Sylfest Lomheims bekymring.

– Jeg ser poenget hans, og mener vi må være bevisste på å bruke både norsk og engelsk, sier språkforskeren.