-  I dag har håpet minsket, nå begynner sorgen. Men jeg vet ikke helt om jeg er der ennå, sier Kolff til Aftenposten lørdag.

Seniorprest og oberstløytnant Jan Inge Ringsby leder arbeidet ved pårørendesenteret på Gardermoen. Han sier at det var veldig vondt for de pårørende etter hvert som informasjonen kom inn lørdag formiddag.

—  Det er hjerteskjærende når barn har mistet foreldre og foreldre har mistet barn, sier han.

—  Den første tiden var uvissheten det mest dramatiske, at man ikke vet om den man er glad i er skadet, eller om du er blitt enke eller enkemann, sier Ringsby.

De pårørende vernes

Ringsby vet ikke nøyaktig hvor mange pårørende som benytter senteret. Det har åpent hele tiden, og man kan komme og gå som man vil. Noen av de involverte sier til Aftenposten at det sannsynligvis er rundt 50 mennesker der. Forsvaret legger stor vekt på å verne dem mot mediene.

Da vi begynte å høre om vrakdeler utover kvelden, sank håpet

Oberst Diederik Kolff

Langs veiene inne på flybasen kan de gå i fred, alene eller i små grupper. Journalister og fotografer får klar beskjed på vei inn, det er strengt forbudt å kontakte eller ta bilder av pårørende.

Forsvaret tilbyr rådgivning. Hver familie får en kontaktperson som skal hjelpe med både kortsiktige og langsiktige spørsmål. Det gjelder alt fra fysiske reaksjoner på den første kraftige sorgen, til rådgivning om pensjoner og praktiske problemer.

Lørdag møtte Kolff og Ringsby pressen, sammen med generalinspektøren for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad. De tre bar preg av belastningen de siste dagene.

Samarbeider med flyhavarikommisjonen

Hannestad regner med at det vil ta lang tid å få oversikt over hva som skjedde med flyet. Forsvaret samarbeider allerede med svenskenes sivile flyhavarikommisjonen. Foreløpig samles det inn værdata og oversikter fra radarene.

— Etter hvert må havaristedet kartlegges, der kan hver enkelt del fortelle en historie, sier han.

Oberst Kolff var akkurat kommet hjem da meldingen om det savnede flyet kom. Han snudde i døren.

—  Først var flyet forsvunnet. Men vi er vant med å miste radiokontakten med fly. De flyr ofte taktisk, og når de er like over bakken, hender det at vi ikke har kontakt. Så begynte det å synke inn at de ikke kunne ha mer drivstoff, at flyet måtte ha tatt bakken. Fredag håpet vi at det hadde nødlandet, eller truffet bakken med lav fart. Da vi begynte å høre om vrakdeler utover kvelden, sank håpet, sier han.

De tre er forberedt på at bergingsarbeidet kan bli svært vanskelig og ta lang tid. Kolff sier man også må være forberedt på at man ikke finner alle de fem som var om bord. Det kan være en ytterligere belastning for de etterlatte.