— Folk har sittet og grått på kontoret mitt. Helt vanlige og ressurssterke mennesker som aldri har hatt behov for sosial-støtte, føler seg nedverdiget og tråkket på når det går opp for dem at sosialkontoret er eneste utvei, sier saksbehandler Anette Reigstad Aase ved sosialkontoret på Voss.

Først om halvannet år skal kontoret være samkjørt som et NAV-kontor med trygd, sosialstøtte og arbeidsetat under samme tak, men allerede nå har de ansatte fått merke konsekvensene av reformen. Og de er sterkt betenkt.

Flere på sosialhjelp

Tallet på sosialklienter øker fra måned til måned. Bare i løpet av de to siste månedene, fra midten av januar til midten av mars, har antall sosialhjelpsmottakere økt med 35, fra 314 til 349 i Voss kommune.

Forklaringen er at det tar så mye lengre tid å få gjennomført helt enkle og rutinemessige saksbehandlinger. Dette har det lokale NAV gjort effektivt og brukervennlig tidligere. Nå skal det lokale NAV sine kunnskaper om brukeren over-prøves og kontrolleres av et forvaltningskontor. Det skaper nye flaskehalser

— Ett eksempel på det er utbetaling av dagpenger ved arbeidsledighet. Tidligere, når det lokale trygdekontoret hadde ansvaret, tok det gjerne et par dager før saken var ordnet og pengene på konto, sier Reigstad Aase.

Stor påkjenning

— Nå kan det ta opp til seks uker. Det er klart at dette er en belastning for folk som er avhengig av å ha trygge økono-miske rammer rundt hverdagen sin. Å gå rundt og vente i fem-seks uker på en utbetaling når du ikke har oppsparte midler i ryggen, er en større påkjenning enn byråkratene ser ut til å ha noen anelse om. Mange oppfatter det som ren arroganse, og det kan vi forstå, særlig fordi dette er midler som man har rettmessig krav på og som skulle tilsi en enkel og kjapp saksbehandling, sier hun.

Ser ikke menneskene

— Hvordan kan dette ha seg?

— De som behandler sakene sitter langt fra det enkelte menneske, og de forholder seg til papirer. Sakspapirer skal sendes rundt og går inn i den store bunken. Det skal holdes møter, det skal fattes vedtak, og vedtakene skal sendes til-bake til det enkelte lokalkontor. De som tar avgjørelsene, ser aldri et ansikt. Vi som sitter lokalt, derimot, forholder oss til mennesker. Vi får problemene helt inn på livet og vet akkurat hvor skoen trykker. Det er noe av svakheten ved den nye reformen. Avstanden blir for stor mellom dem som behandler og avgjør sakene, og dem som skal leve med avgjø-relsen, mener Vigdis Reisæter og Anette Reigstad Aase.

Større innsikt lokalt

— Når du har brukeren rett foran deg, kan du ikke behandle ham eller henne utelukkende som en «sak». Du ser et men-neske, men du har også den fordelen at du sitter med mye kunnskap og innsikt om det menneskets livssituasjon, noe som gjør det enklere og raskere å komme frem til et vedtak.

Den nye reformen innebærer at alle vedtak skal fattes på et høyere forvaltningsnivå, det vil si tas bort fra de lokale kontorene.

— At stadig flere kommer i den situasjon at de må over på sosialstøtte i en periode, fører også med seg mye merarbeid for ossom jobber med sosialsaker, sier sosialleder Vigdis Reisæter.

Mister tillit

— Formålet med reformen var å få etablert et mer service og brukervennlig system. Foreløpig har vi opplevd det motsatte. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra publikum som føler seg kjempedårlig behandlet, og som er i ferd med å miste tilliten til systemet. Slike signaler bør de ansvarlige lytte til og ta på alvor. Tanken bak nyordningen er utvilsomt god, men det holder ikke å si at det som nå skjer er barnesykdommer og at alt skal bli så mye bedre når reformen er fullført. Det hjelper jo ikke dem som er i skvis nå, mener Reisæter og Reigstad Aase.

Er du enig i at NAV gjør folk til sosialklienter? Si din mening her!

UROVEKKENDE: Saksbehandler Anette Reigstad Aase (til høyre) og sosialleder Vigdis Reisæter er bekymret for at folk skal miste tilliten til NAV-systemet. - De som tar avgjørelsene ser aldri et ansikt, og vet ikke hvilken påkjenning det er å gå i ukevis uten penger, sier de to.
Amundsen, Paul S.