LINDA HILLANDlinda.hilland@bergens-tidende.no

– Det eneste vi fikk beskjed om var å holde oss borte fra utskutte stridsvogner. Men det var på ingen måte lagt vekt på at dette var veldig viktig. Vi fikk aldri beskjed om at det var uranstøv som kunne være farlig å puste inn i området vårt. Jeg tenkte aldri på at det kunne være farlig da jeg var der nede, sier Vidar Skogedal (23) fra Askøy. Sommeren 1999 skulle Telemarksbataljonen ha 400 ekstra frivillige til KFOR 1. Vidar ringte, fikk innkalling til Kosovo-styrken og reiste tvert.

– Jeg er veldig spent på hva som skjer nå. Det er vondt når en ikke vet. Jeg håper at de snart finner ut om det er en sammenheng mellom blodkreft og utarmet uran, sier Vidar. Daglig prater han med kompisene om hva som kommer til å skje, og holder seg oppdatert på tekst-tv.

Da har var i Kosovo, bodde han like nord for Pristina. Der jobbet han med å rydde på et fabrikkområde som NATO hadde bombet.

– Jeg tør ikke tenke på hvor mye uranstøv jeg kan ha fått i meg dersom NATO brukte uran i ammunisjonen som ble avfyrt mot fabrikken, sier Vidar. Men han regner med at de bare brukte uran i ammunisjon som skulle ha gjennomslagskraft mot panserstål.

Askøyværingen klandrer ikke Forsvaret. Han tror ikke de holdt tilbake informasjon, og viser til andre land som i disse gjennomfører helsesjekker på soldater.

– De visste rett og slett ikke om faren, tror jeg. Men nå forventer jeg at de tar saken alvorlig, når så mye er kommet frem i mediene de siste dagene.

Han synes det er tungt å leve i usikkerhet. Og vil gå til legesjekk så fort han får tilbudet.

Ikke det at Vidar føler seg syk, men det er viktig for han å være på den sikre siden.

– Dersom de oppdager en sammenheng mellom blodkreft og uran, vet jeg ikke helt hva jeg gjør. Men jeg kommer nok til å kreve at noen tar ansvar for det som har skjedd, sier Vidar.

Vidar Skogedal hadde ikke reist til Kosovo hvis han hadde visst det han vet i dag. (FOTO: EIRIK BREKKE)