19. august 2002:På puben Buckley's utenfor Liverpool tapper småbarnsfaren Peter Hankin øl.

Samme dag, på en skogkledd vei i Toscana. Studenten Annalisa Vincentini og kjæresten Stefan Poli har stanset sin blå Mercedes på en grusvei.

Mens Vincentini fortsatt sitter i bilen blir hun overrasket av en raner. Mannen løfter en russisk pistol med lyddemper mot den 23 år gamle studenten, og skyter to kuler i overkroppen hennes.

Stefan Poli kaster seg mot raneren, som mister pistolen. Begge havner på bakken, og under slåsskampen griper Poli en stein og slår raneren i hodet.

Raneren stikker fra stedet med 150 euro i utbytte. Han etterlater seg blod, hudceller på pistolen og hårstrå på et par solbriller — og en dødende Annalisa Vincentini.

Pågrepet i puben

13. februar 2003: Puben Buckley's er full av stamgjester, og Peter Hankin har nok å gjøre i baren.

Stemningen endrer seg idet døren går opp, og politi fra Metropolitan police i London forteller Hankin at han er arrestert for drapet på Annalisa Vincentini i Italia.

— Jeg holdt på å besvime. Du kunne høre en knappenål falle i puben. Alle var lamslåtte.

Hankin blir satt på en celle over natten. Neste dag venter en åtte timers tur med cellebil til London, før en domstol skal ta stilling til om han skal utleveres til Italia.

— Jeg følte det som om jeg var fanget i en slags gal film, og sa til meg selv at dette ikke kunne skje med meg.

15. februar 2003: Bow Streets Magistrates' Court i London er en av Englands mest berømte domstoler. Både Oscar Wilde og terrormistenkte har måttet møte her. I dag er det Peter Hankins tur.

Når politiadvokaten leser opp siktelsen på drap og drapsforsøk, utbryter Hankin:

— Men jeg har aldri vært i Italia.

20 vitner mot DNA-treff

DNA beviser noe annet, mener italiensk politi. De har slitt med å finne ut hvem som drepte Annalisa Vincentini, og har bedt om hjelp fra Interpol.

Interpol ba Scotland Yard og politi i andre europeiske land sjekke sine DNA-registre mot DNA fra drapsstedet.

Det ga match med Peter Hankin, som ble registrert i den engelske databasen da han ble tatt for fyllekjøring i 2001. Det er grunnen til at han nå blir drapssiktet.

DNA-treff eller ikke, Hankins advokat er ikke overbevist. Hun viser til 20 vitner som er villige til å sverge på at Peter Hankin umulig kan ha vært i Italia da drapet ble begått.

En av dem er pubeieren, som husker datoen fordi han var i en begravelse.

Selv politiadvokaten tviler, og krever derfor nye DNA-analyser. Hankin løslates mot kausjon. Italiensk politi er ikke imponert over dommerens beslutning:

— Et vitne kan bli kjøpt, det kan ikke DNA.

- Vitenskapelig heksejakt

Hankin venter i tre tøffe uker, før han får beskjed om at han er sjekket ut av drapssaken.

— Jeg har ikke klart å sove eller tenke klart med dette marerittet hengende over meg. Jeg har vært konstant redd for at italiensk politi skulle komme og ta meg med seg.

Bartenderen er sterkt kritisk til politiets vurdering av DNA-bevis over vitner:

— Det var som en vitenskapelig heksejakt.

En ny DNA-analyse viste at Hankin umulig kunne være drapsmannen. Så hvorfor gikk det først galt?

99,9 prosent av ditt DNA deler du med alle andre mennesker. Når man skal identifisere enkeltpersoner leter man derfor på bestemte steder på DNA-spiralen, og analyserer flere slike steder (markører).

Hvor mange slike markører man bruker for å bestemme en persons unike DNA varierer. Desto flere, desto sikrere. For Peter Hankin var problemet at man først bare hadde analysert åtte slike markører. På alle disse matchet hans DNA med DNA fra åstedet.

Men da rettsmedisinerne til slutt sjekket to markører til, stemte ikke disse.

- For mye halleluja

Mangelfulle markøranalyser er ikke det eneste problemet med DNA som bevis.

Hver dag mister du minst 50 hårstrå. Hva skjer hvis ett av dem fester seg til klærne til en kvinne som senere blir voldtatt?

Og hva skjer hvis du tilfeldigvis kutter deg i hånden, og blør litt i en leilighet som senere blir åsted for et drap?

— Det er ingen datostempling på DNA. Vi kan ikke si noe om når eller hvordan det ble avsatt på et åsted, det er politiets jobb, sier Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt, som har ansvaret for å analysere alle DNA-spor i Norge.

Du kan avsette DNA-analyserbare hudceller hver gang du tar på noe - og noen avsetter mer hudceller enn andre, viser ny forskning. I teorien kan derfor hudceller du avsatte da du håndhilset på en person vandre videre til et ransvåpen.

— Det er for mye hallelujastemning rundt DNA i media. DNA kan i prinsippet havne tilfeldig på et åsted eller bli plantet, sier politispesialist Erling Christensen ved Kriminalteknisk seksjon i Hordaland politidistrikt.

Krimteknikeren er imidlertid ikke så redd for at uskyldige skal bli mistenkt for alvorlige forbrytelser på grunn av DNA.

— Hvis en mistenkt nekter for at han har gjort det, vil vi alltid kunne få en forklaring vi kan kontrollere, sier Christensen.

- Farlig vei å gå

Forsvarsadvokat Arild Dyngeland er ikke enig at det er så enkelt. Han mener det finnes eksempler der DNA er det eneste beviset.

— En klient av meg ble dømt for et innbrudd utelukkende basert på DNA-treff på en flaske politiet fant på åstedet. Siden flasken er blitt brakt til stedet, kan man ikke være like sikker på at han faktisk har vært der. Men ettersom han er dømt en rekke ganger tidligere syntes retten det var tilstrekkelig, sier Dyngeland.

Advokaten er kritisk til at politiet ikke sjekket ut andre spor og tips i saken, og mener de stolte for mye på DNA-treffet.

— Dette er en farlig vei å gå, siden en flaske ikke kan være noe avgjørende bevis i en straffesak, sier han.

Ifølge Dyngeland kunne ikke klienten hans forstå hvorfor flasken havnet på innbruddsstedet.

- Kriminelle planter DNA

Flere jurister trekker imidlertid frem muligheten for å plante sneiper, flasker eller hårstrå på et åsted for å manipulerer etterforskningen.

— Det letteste i verden er å plante DNA. Det er godt kjent i det kriminelle miljøet i Oslo at personer tar med seg sneiper fra utesteder, og planter det på åsted. Ikke nødvendigvis for å trekke noen konkrete personer inn i saken, men for å villede politiet, sier advokat John Christian Elden.

Det er nemlig ikke bare politietterforskere som er blitt mer opptatt av DNA som bevis. Dét er også de kriminelle.

— Vi har sett flere eksempler på at man har forsøkt å ødelegge DNA-spor med kjemikalier, ved sette fyr på biler eller vaske åsteder, sier Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt.

I USA skal politiet ha sett eksempler på at voldtektsmenn har brukt munnbind og kondom for ikke å avsette spytt eller sæd.

Mevåg mener imidlertid det er vanskelig å unngå å avsette DNA, selv om smarte kriminelle forsøker seg med å bruke hansker eller finlandshetter.

— Hvis du skal være helt sikker på at du ikke skal avsette DNA må du nesten ha på deg en månedrakt. Og passe på at du ikke tar på den på utsiden, når du tar den på, sier Mevåg.

Gjennombrudd i Toscana

Juli 2006:Drapsetterforskerne i Toscana har så godt som gitt opp å finne Annalisa Vincentinis drapsmann. Så ringer Interpol: DNA-profilen etterforskerne fire år tidligere sendte til Interpol matcher med russiske Andrei Orul.

Russeren er registrert i Tysklands DNA-register, der han soner en straff for menneskesmugling.

Denne gangen stemmer DNA-prøven fullstendig. Andrei Orul sitter i dag varetektsfengslet i Italia, mens han venter på at drapssaken mot ham skal komme opp for retten.

Kilder: Metropolitan police, Liverpool Echo, Daily Post, The Sun, Daily Mirror, BBC News, Ill Tirreno, Il Republica.

SKUTT I SKOGEN: Her bæres liket av Annalisa Vincentini bort fra åstedet i Tocana, Italia. DNA fra gjerningsmannen var politiets viktigste spor.
DREPT OG DRAPSSIKTET: Annalisa Vincentini og Peter Hankin.