— Jagland er jo blitt et signal for fredspristildelingen. At han da blir kastet på denne måten, er nok noe kineserne ser positivt på, sier NUPI-forsker Bjørnar Sverdrup-Thygeson.

Han peker på tre hendelser som har blidgjort kineserne.

  • I mai i fjor ville verken norske regjeringsmedlemmer, embetsfolk eller stortingspresidenten møte Dalai Lama.
  • Senere gikk Erna Solberg ut og sa at det ikke var gitt at den norske regjeringen ville gå offentlig ut og gi sin godkjennelse av fredsprisen i fremtiden.
  • Og nå til slutt nobelkomiteens vraking av Torbjørn Jagland som ny leder av Nobelkomiteen.
  • For kineserne var ikke fredsprisen det fremste anstøtet, men at den norske regjeringen gikk offentlig ut og bifalt prisen. Det er regjeringens rolle som har vært kinesernes fremste ankepunkt, sier Sverdrup-Thygeson og legger til:

— Når Erna Solberg så gikk ut og at det ikke er noen selvfølge at hun vil bifalle fremtidige prisvinnere, så er det på linje med noe at det kineserne har hatt som sitt hovedkrav.

Tror på løsning

— Betyr det at vrakingen av Jagland ikke er så viktig?

— Det er ikke et kjernespørsmål, men det vil nok bli sett på som positivt. Faktum er at alle disse tre tingene føyer seg inn i et mønster som en fra kinesisk side anser som svært positivt.

På borgerlig side avvises det at en har lagt press på komitemedlemmene for å vrake Jagland, og at dette er en del av en blidgjøre Kina-strategi.— Lederskiftet er naturlig fordi det er en annen partisammensetning på Stortinget. Og jeg er ikke bekymret for signalet vi sender til Kina, sier Kjell Ingold Ropstad (KrF) til NRK.

Kina-ekspert Bjørnar Sverdrup-Thygeson peker på at det skjer svært mye bak scenen i forholdet mellom Norge og Kina.

— Ifølge kilder så har det skjedd en del fremgang bak kulissene. Selv om dette er blitt svekket som følge av lekkasjeskandalen, så har jeg fått signaler om at disse før nevnte imøtekommende gestene fra Solberg-regjeringen har blitt tolket dit hen av kinesiske myndigheter, at en ligger godt i stand til å få til en løsning i et mellomlangt tidsperspektiv, sier han.

Satt langt tilbake

Lekkasjen Sverdrup-Thygeson viser til var et hemmelig dokument som ble utarbeidet da Espen Barth Eide var utenriksminister, og som skulle sendes til kinesiske myndigheter for å få en slutt på den fire år lange konflikten med landet. Ifølge DNs avsløring inneholdt det hemmelige dokumentet – kjent som et non-paper – flere formuleringer som gikk på tvers av ting Eide og hans regjeringsfeller hadde sagt utad.

Blant annet skal teksten ha inkludert en formulering som Kina kunne tolke som en norsk innrømmelse av at det var galt å gi den fengslede demokratiaktivisten Liu Xiaobo Nobels fredspris. Liu fikk prisen i 2010, noe som forårsaket det kinesiske sinnet som fortsatt ulmer i dag.

Teksten skal også ha inneholdt en forståelse av at Norge ville jobbe for å forhindre at en kinesisk dissident fikk fredsprisen i fremtiden samt at norske myndigheter skulle hindre Liu fra å besøke Oslo for å motta prisen dersom han skulle slippe ut av fengsel. Statsminister Jens Stoltenberg skal ha besluttet at dokumentet ikke kunne sendes til kineserne, ifølge DN.

— Lekkasje-saken satte dette arbeidet langt tilbake. Ingen er glad i lekkasjer fra interne møter, og kineserne er spesielt lite glad for det.

Sverdrup-Thygeson sier at en over lengre tid har forsøkt å lappe på disse skadene, at det gjenstår mye arbeid, men at Jagland-vrakingen nok vil bidra til å blidgjøre kineserne.

POSITIVT FOR KINA: - Jagland er jo blitt et signal for fredspristildelingen, sier Kina-ekspert Bjørnar Sverdrup-Thygeson.
NUPI