HARRY B. A. STRANDDresden

– Vi synes mistanken mot Viksveen er blitt styrket gjennom avhørene i Tyskland, sier førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

Han gir Bergens Tidende en dramatisk oppsummering av to uker med intense avhør av tidligere Stasi-offiserer, etter at siste avhør ble avsluttet i Dresden fredag kveld. – Siste ord er ikke sagt i denne saken, sier førstestatsadvokaten, som nå for første gang offentliggjør en rekke nye detaljer om svært mange, klart konspirative møter, mellom Viksveen og hans ulike instruktører og føringsoffiserer.

Qvigstad mener å kunne fastslå opplæring i teknisk spionutstyr, sikkerhetstiltak rundt møtene, hemmelige telefoner og dekkadresser. Han sier den tidligere østtyske etterretningstjenesten har brukt store ressurser på «Lanze», utbetalt en del penger direkte til spionen, og mottatt mengder av dokumenter. Førstestatsadvokaten mener å sitte med nye opplysninger som utfyller og forsterker mistanken om en sammenhengende kriminell virksomhet til skade for rikets sikkerhet. Den betydelige innsats Politiets overvåkingstjeneste (POT) har lagt ned i etterforskningen av Viksveen-saken, henger sammen med at verken Qvigstad eller POT anser saken som foreldet.

Over 80 møter Etterforskerne har identifisert alle føringsoffiserer «Lanze» hadde. De dekker en periode fra begynnelsen av 1960-årene til Murens fall i 1989. De møtte ikke den norske spionen så ofte, men noen av dem hadde et par møter i året. En hadde færre møter, mens en bare håndterte «Lanze» som en papirsak.

– Tre av hans føringsoffiserer har i retten gjenkjent Viksveen som «Lanze». I tillegg er han identifisert i politiforklaring, og føringsoffiserer har kjent hans virkelige navn, hans kone, hvor han bodde og hvor han arbeidet til enhver tid, sier Qvigstad.

I tillegg kommer de såkalte instruktørene, kontaktpersonene mellom Stasi og agenten. I samarbeid med tysk politi har POT funnet frem til to av tre antatte instruktører. Mystiske «Monika» er den siste av instruktørene, tror POT, men utelukker ikke at det var en instruktør etter «Monika» fra 1987 til Muren falt. Den tredje instruktøren de vet har eksistert, er ikke identifisert foreløpig. POT utelukker ikke han kan være død, siden hans virksomhet ligger lengst tilbake i tid.

– Instruktørene hadde langt flere møter med agenten enn føringsoffiserene, fra fire til fem ganger i året, opp til ti ganger årlig. Til sammen hadde de to instruktørene vi har avhørt rundt 80 møter med agenten «Lanze». Med noen få unntak fant møtene sted i Vest-Europa. Både instruktørene og de sentrale føringsoffiserene identifiserer Stein Viksveen som «Lanze», noe som gjør at vi nå er helt sikre på at dette handler om ham. Vi mener det nå er udiskutabelt fastslått, sier førstestatsadvokaten, som mener det er av stor betydning all den stund Viksveen konsekvent nekter for at han er spionen og for å ha møtt Stasi-offiserene.

Mange dokumenter Ut fra de såkalte Sira-båndene vet politiet at det er overlevert et stort antall dokumenter. I jakten på dokumentene har ikke politiet fått noe nytt i Tyskland. Stasi-offiserene som er avhørt, gir ulike vurderinger av den etterretningsmessige betydning av informasjonen fra «Lanze». Analytikerne later til å vurdere materialet vesentlig mer positivt, enn de operative vitnene som møtte spionen.

– Vi kan ikke gi noe fornuftig svar på hvorfor verdien blir ulikt vurdert. Men vi spør oss: Hvorfor fortsatte de gjennom så mange år med et så kostbart opplegg, dersom verdien av informasjonen var lav?

Lasse Qvigstad poengterer at Stasis vurdering av informasjonen er uvesentlig for ham, siden saken handler om hvilken skade utlevering av opplysningene har hatt for Norges sikkerhet.

Førstestatsadvokaten fremholder at flere forhold må vurderes ved en eventuell tiltale. Avhengig av bevisene kan det bli snakk om spiontiltale, eller forsøk på spionasje, eller forberedelse, altså innlate seg med fremmed makt. En kombinasjon av flere paragrafer kan også være aktuelt.

Søker sannheten – Vi ønsker ikke å ramme Stein Viksveen. Dette er ikke et spørsmål om å lykkes eller mislykkes. Formålet med etterforskningen er å finne frem til sannheten, sier Qvigstad.

Under avhørene mener POT det er blitt bekreftet at Stein Viksveen fikk opplæring i bruk av enveis radiosamband, kodenøkler og bruk av mikrofilm. Men ingen har sagt at han tok spionutstyret i bruk. Flere vitner har ifølge førstestatsadvokaten fortalt om opplæring i møtesikkerhet, der det var etablert et dekktelefonnummer. POT sier vitner har bekreftet bruk av dekkadresser. Etter hvert skal den konspirative møtesikkerheten ha avtatt.

– Mønsteret endret seg. I stedet for rutinene med å vise seg frem, passere forbi hverandre, for å sjekke ut sikkerheten, ble det etter hvert mer snakk om bare å se seg rundt, for så å slå seg ned ved for eksempel et kafébord, sier Qvigstad, som forteller at møtene ble avtalt for hver enkelt gang. Det var aldri snakk om de helt normale måtene å avtale møter på, nemlig ved å ta en telefon og si: Hei, skal vi møtes.

POT mener å ha fått nye opplysninger om penger i Viksveen-saken, men understreker at det ikke er påvist store beløp. Men Qvigstad sier det er gitt betaling for ulike ting. Det er ikke funnet noen dokumenter som viser at Viksveen eller «Lanze» har kvittert for penger.

Flere mulige motiver Førstestatsadvokaten sier det blir ren spekulasjon å snakke om penger som motiv i denne saken.

Han beskriver agenten «Lanze» som en informasjonsagent, en som skummet fløten, og som selv ikke hadde tilgang til originaldokumenter. – Vitnene forklarer «Lanze» som en som hentet sine informasjoner gjennom kontakt med andre, sier Qvigstad.

I Stasi-systemet ble de fleste rapportene fra «Lanze» betegnet som «dokumentariske». De øvrige fikk betegnelsen «beskrivelser».

Avhørene skal ha gitt POT ny informasjon om hvordan Stasi nærmet seg Viksveen, men Qvigstad vil ikke utdype den informasjonen.

Dokumentasjonen POT har oversikt over i form av arkiv-stikkord fra Sira-båndene, dekker perioden 1972 til 1987.

Stasi-vitnene skal ifølge Qvigstad ikke ha bekreftet Viksveens teori om at «Lanze» var en samlemappe. – De sier generelt at de ikke kan utelukke det, men har aldri hørt at det skal ha skjedd. Konkret er det ingen som beskriver «Lanze» en samlemappe. Slik vi ser det, er en samlemappe også ulogisk, siden en del av den etterretningsmessige verdi var agentens hukommelse. Men det er klart, «Lanze» var ingen toppagent for Stasi.

Adresseavisen/Bergens Tidende

Les også: — Glad det er overstått