• Viggo hadde så mange forskjellige blikk, forklarte tiltalte Jan Helge Andersen. Da de kom i prat med småjentene i Baneheia, skal Viggo ha sendt kameraten et "faenskapsblikk".

PER MARIFJÆREN

I sin forklaring la tiltalte Banheheia-tiltalte Jan Helge Andersen stor vekt på at det var kameraten Viggo Kristiansen som hadde initiativet og kommandoen under turen gjennom Baneheia fredag 19. mai i fjor.

Fleipet med jentene Andersen forklarte hvordan han og kameraten la ut på tur i heia for å finne en teltplass til senere overnattingsturer, og hvordan turen utviklet seg til noe helt annet.

På turen innover i heia så de to barn som badet, men Andersen var usikker på om dette var Stine Sofie og Lena.

De gikk videre innover og krysset det som skulle bli åstedet på både turen innover og på tilbaketuren.

Slik forklarte Andersen hva som skjedde da de møtte jentene, og hvordan de ble lokket med opp til åstedet:

— Når vi kom hit, traff vi på et par småjenter (peker på kart). Viggo stoppet først, og pratet med jentene. De pratet som om de kjente ham, men Viggo pleide ofte å fleipe med ungene, så det var ingen unormal situasjon. Viggo fortalte at katten hans hadde rømt og fått unger, og spurte om jentene ville hjelpe ham med kattungene oppe i heia. Det ville de gjerne, om de fikk bære kattungene.

Fikk blikket Aktor: Hva tenkte du da?

Andersen: Jeg lurte på hva Viggo tenkte, han såg på meg, men jeg gadd ikke spør. Viggo har mange forskjellige blikk.

Aktor: - Hva slags blikk var dette da?

Andersen: - Det var mer et "faenskapsblikk".

Aktor: En ting er å fleipe, men å lure dem opp i skogen med kattunger som ikke fantes?

Andersen: Jeg trodde fortsatt det bare var en fleip.

Aktor: Men i en politifoklaring sier du at "tankene begynte å flyte". Hvorfor spurte du ham ikke hva som skulle skje?

Andersen: Når Viggo setter i gang noe, er det helt umulig å stoppe ham.

Videre i utspørringen var Jan Helge Andersen nøye med å presisere at han ikke ante hvilke planer kompisen hadde, før denne stod og truet jentene med kniv. Da var jentene fanget på et lite sted, inne mellom kratt og knauser.

Redselen tok overhånd Da Andersen gikk i detaljer rundt de grove overgrepene, prøvde aktor gjentatte ganger å få vite hvorfor i alle dager han ikke stoppet bestekameraten.

— Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, redselen tok overhånd, forklarte Andersen.

— Men dette var Viggo, bestekameraten din, påpekte aktor.

— Ja, men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke stoppet ham, jeg var mer eller mindre lammet, og såg kameraten min i en helt annen situasjon-

— Men han hadde vel ikke truet deg hittil?

— Nei han hadde ikke det, svarte Andersen. - Men jeg fryktet hva han kunne finne på hvis eg stakk av, hva som kunne skje med meg etterpå. Jeg kjenner Viggos temperament såpass godt.

Andersen forklarte seg også om et annet overgrep kameraten skal ha begått i nabolaget han bodde i, mot en seks år gammel jente. Dette skjedde for rundt tre år siden.