Det kommer frem av en studie ved Universitetet i Oslo. Carolien Konijnenberg har i sin doktoravhandling undersøkt kognitive ferdigheter hos fire år gamle barn som ble eksponert for metadon eller subutex i fosterlivet, skriver Forskningsrådet.

— Mange går det bra med, men noen av dem har for eksempel oppmerksomhetsvansker, eller de sliter med blant annet å tegne figurer eller å følge et objekt som beveger seg raskt, sier Konijnenberg til Forskningsrådet.

Barna er sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke er blitt utsatt for subutex, metadon eller rusmidler under svangerskapet.

Frykter skoletapere

Konijnenberg frykter problemene kan gjøre at barna ikke henger med på skolen, og at de mister interessen for læring.

Hallvard Reigstad, klinikkoverlegepå Barneklinikken på Haukeland universitetssykehus, har vært med på en studie av 15 barn født av mødre under legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Der fant de abstinenssymptomer som oversensitivitet for lys, lyd og berøring, uro, søvnvansker, svetting og rask puls hos 13 av barna.

— Når vi ser hvor kraftige abstinenser barna har, er det ikke overraskende at de også får seneffekter. Vi vet lite om langtidseffektene, men funnene i denne siste studien er dessverre ikke overraskende, sier han.

- Tar ikke hensyn til barna

Årlig fødes mellom 30 og 60 barn med abstinenser. Tall fra Helsedirektoratet fra 2011 viste at gravide på metadon har født ca. 300 norske barn.

Reigstad mener behandlingen i stor grad har fokusert på kvinnene, og lite på barna.

— Problemet er at denne behandlingen blir kombinert med svangerskap. Kvinner som går på heroin er ofte såpass nedkjørte at de ikke blir gravide. Settes de på legemiddelassistert behandling, får de mer orden på livet, de får menstruasjonen tilbake og blir lettere gravide, sier Reigstad.

Han er kritisk til den høye dosen metadon som brukes i Norge.

— Den norske veilederen har siktet mot å behandle kvinner med relativt høye doser med metadon sammenlignet med andre land. Det finnes en del studier som tyder på at effekten på et foster er avhengig av dosen.

Påvirker hjernen

Han viser blant annet til en studie fra New Zealand, som fant at høy metadondose førte til en tilsvarende økt risiko for tidlig fødsel, lavere fødselsvekt, lengre innleggelse på sykehus og abstinensbehandling etter fødselen.

Reigstad nevner også en artikkel av dr. Helen Mactier, som skriver at «metadonbehandling i svangerskapet har klare fordeler for moren, men det er økende bevis på negative effekter på utviklingen av hjernebarken hos det ufødte barnet».

— Studien fra New Zealand hadde en grense på 58 milligram metadon daglig mellom lav og høy dose. I Norge er det ikke sjeldent å se over 100 milligram. Den legemiddelassisterte rehabiliteringen her til lands er bra for kvinnene, men tar ikke hensyn til barna, mener Reigstad.