• Norske husholdninger sløser ikke med energien. Vi kan ha verdens beste samvittighet når vi sitter i godt opplyste hjem i mørketiden også denne vinteren.

Det var forsker ved Senter for Energi— og Miljøstudier, Per Anker-Nilssen, som på helgens lekfolkskonferanse om boligoppvarming i Folkets Hus i Oslo hevdet at det er en myte at norske husholdninger er energi-sløsere.

— Det siste tiåret har den relative nedgangen i energibruk vært større i Norge enn i våre to naboland, sier han.

Og denne utviklingen kommer i en tiårs-periode som Ola og Kari har kunnet fråtse i billig strøm fra kraftverkene - ikke minst fra produksjon på Vestlandet.

— Det er derfor tilsynelatende ingen klar sammenheng mellom lave energipriser og faktisk energibruk i norske husholdninger, sier energiforskeren.

Gir feil signaler

I regjeringsbygget lyser «Spar Strøm» i vinduene etter arbeidstiden. Resten av bygget er mørklagt i annonsekampanjen.

Anker-Nilssen mener det er en forfeilet strategi å be folk sitte i mørket i disse krisetider, med lite vann i kraftmagasinene:

— Norge ligger så langt mot nord at belysning må brukes som terapi i mørketiden. Grunnen til oppfatningen om energisløseri i norske hus og hjem kan være fokus på belysning. Men det ligger helt sviktende kunnskap til grunn for de fleste påstander om norske husholdningers såkalte energisløseri når man peker på lys i vinduene i sene kveldstimer, sier energiforskeren.

Steensnæs får tipsene

— Det er lett å se LITT energi i form av lys om natten, mens MYE energi som unnslipper en dårlig isolert bolig (strålingsvarme red. anm.) synes ikke, sier Anker-Nilssen.

I helgen har han vært én av de 16 ekspertene som har gitt en lekfolksgruppe innspill til Steensnæs-dokumentet. Dette dokumentet overleveres energiminister Einar Steensnæs i formiddag.

Deler av opinionen på Stortinget har gitt energiloven og markedskreftene skylden for de høye strømprisene i vinter.

Ola og Kari spart 40.000

— Min overbevisning er at liberaliseringen av strømmarkedet i 1991 har gitt husholdningene lavere strømpriser i perioden 1991-2001 enn de vi ville ha hatt med den gamle planøkonomien, sier forskningssjef Petter Støa ved Sintef Energiforskning til Bergens Tidende.

— En innsparing på 40.000 kroner over tiårsperioden for en gjennomsnittshusholdning virker troverdig, sier Støa.

— Men ulempen er selvsagt at energibalansen, på grunn av manglende utbygging i perioden, raskt er blitt dårligere, med utslag som vi har sett denne vinteren, sier han.

FÅR ENERGISKE RÅD: I helgen har en lekfolksgruppe vært i arbeid og har utarbeidet et dokument om energibruk. Dokumentet overrekkes energiminister Einar Steensnes i dag.<br/> ARKIVFOTO: ERLEND AAS, SCANPIX