• Vi er nærmere målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader enn mange tror, sier direktør for FNs miljøprogram, Achim Steiner.

I dag åpnet FNs klimakonferanse i København der verdens land er samlet for å prøve å spikre en ny internasjonal klimaavtale. Én av tingene mange, inkludert Norge og EU, håper at partene kan samle seg om, er målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

Med utslippsløftene som er lagt på bordet så langt fra rike land og noen utviklingsland, mener ekspertene at vi er på stø kurs mot tre, ikke to grader. Og mange er skeptiske til utsiktene til å i det hele tatt komme frem til en felles forståelse i København.

— De som vil snakke ned utsiktene til klimaforhandlingene gjør det for sine grunner. Men vi er mye nærmere å nå målet enn de fleste tror. Én av grunnene er at de mer skeptiske fokuserer på avstanden mellom partene, i stedet for hvor langt vi allerede er kommet, sier Steiner til Aftenposten.no.

Kommet langt

Han viser til en rapport laget av FNs miljøprogram i samarbeid med professor Nicolas Stern ved London School of Economics and Political Science, som viser at vi for å ha en god – det vil si 50 prosent sjanse – til å begrense oppvarmingen til to grader, må årlige utslipp fra 2020 begrenses til 44 milliarder gigatonn CO2.

Med løftene om utslippskutt som allerede ligger på bordet på konferansens åpningsdag, gjenstår bare 2 gigatonn, ifølge rapporten. Og da er ikke løftene Sør-Afrika kom med i går, om å begrense sine utslipp med 34 prosent i forhold til det de nå ligger an til å gjøre i 2020, med i beregningene.

— Hvorfor i all verden skulle ikke verdens ledere kunne klare å forhandle seg frem til å fylle dette gapet, sa han.

- Helvetes risk

Han understreket imidlertid at togradersmålet er et oppkonstruert mål, og at vi tar "en helvetes risk" ved å sikte mot et mål som bare gir oss 50 prosent sjanse for å begrense oppvarmingen til to grader.

For å få bukt med de to gigatonnene som gjenstår, må følgende til, ifølge Steiner:

De rike landene må øke sine ambisjoner.

Viktige utviklingsland må tilby mer, og de rike landene må tilby mer støtte til utslippsreduserende tiltak og tiltak for å tilpasse seg klimaendringene i uland.

Mer støtte må på bordet til å redusere avskogningen, særlig i land som Brasil og Indonesia.

Utslipp fra fly— og skipstrafikken må reguleres i en ny avtale.

Norske initiativ

Steiner skrøt nesten uhemmet av Norge for å gå foran med tiltak for å redusere avskogningen, og var også positiv til Norges finansieringsforslag. Dette går kort fortalt ut på at en viss andel av utslippskvotene som skulle gått til industrien i rike land holdes tilbake og auksjoneres bort til inntekt for klimatiltak i utviklingsland.

— Dette er blant forslag forhandlerne definitivt kommer til å se nærmere på, og jeg tror det kommer til å komme mye bevegelse på dette området i dagene fremover. Det er viktig at land som Norge tar initiativ og kommer med konkrete forslag, sier han til Aftenposten.no.

Tok banen

Leder for FNs klimapanel, dr. Rajendra Pachauri, var mer nøktern til utsiktene for møtet da han møtte Aftenposten og andre konferansedeltakere på banen på vei til konferansesenteret mandag morgen.

— Jeg er forsiktig optimist – mildt, men ikke vilt optimistisk, sa han.

Også leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund var mer skeptisk enn Achim Steiner til utsiktene for en avtale som vil sørge for at vi når togradersmålet.

-Vi tror det må mer til, men det er bra at Steiner nå kommer med dette og legger mer press på forhandlerne, sier han.

- Nå eller aldri

Danmarks COP15-minister og konferansevertinne, Connie Hedegaard, bidro ikke akkurat til å dempe presset da hun åpnet konferansen og ønsket de drøyt 15.000 deltakerne velkommen mandag morgen.

— Hvis stats- og regjeringssjefene ikke bruker denne muligheten, vil den kanskje aldri komme igjen, sa hun.