De to sakkyndige som skrev den andre rapporten, psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, la frem sin erklæring for retten i går. Dagen i dag er i sin helhet satt av til spørsmål til de to sakkyndige som mener Anders Behring Breivik er tilregnelig.

Dommer Wenche Arntzen begynte tirsdagen med å spørre hvorfor de ikke har behandlet Breiviks voldsforherligelse.

Aspaas svarte at de ikke ser på vold som et psykotisk symptom i seg selv.

Vold ikke et symptom

— Det vi har sett, er at det å ta seg til rette og bestemme over liv og død på denne måten, er å ta seg en særrettighet. Dette har vi sett et mønster av i forretningsliv. Vi mener dette er et spor vi kan se i ham, svarer Aspaas.

— Hva med handlingens betydning for diagnosen, spør Arntzen.

— Vi kan ikke si at en terrorhandling i seg selv er et psykotisk symptom, men den utfordrer oss til å lete etter psykotiske symptomer, og det har vi gjort her, svarer Aspaas.

Aspaas legger til at de er forsiktige med å prøve å forklare hvorfor Breivik begikk voldshandlingene 22. juli.

— Han velger å begå de forferdelige handlingene han har gjort. Det springer ikke ut fra vrangforestillinger eller andre psykotiske symptomer.

I motsetning til de to første sakkyndige, Torgeir Husby og Synne Sørheim, mener de ikke at Breiviks såkalte «tilbaketrekning» - det at han flyttet hjem til mor, isolerte seg og begynte å spille dataspill - er et uttrykk for omfattende funksjonssvikt og schizofren utvikling.

Ikke psykotisk spilling

— Det kan være mange grunner til at noen gjør det, og han er nok ikke alene om å gjøre det på denne måten. Det er nok et større problem for mange, sier Tørrissen.

Han viser til at over ti millioner spiller «World of Warcraft», og at mange bruker betydelig tid på det, også voksne.

— Man kan ikke trekke ut av dette at det er en schizofren tilbaketrekning. Vi kan se på det som en form for spilleavhengighet, men vi finner det ikke forenlig med funksjonsfall i shizofren form, sier Tørrissen.

Han mener det ikke passer diagnosekriteriene.

— Skal dette være styrt av viljesvakhet og affektavflating, så medfører det avflating av vilje til å gjennomføre. Det å sitte 16 timer i strekk ... det er jo et trekk ved ham, dette at han har veldig stor arbeidskapasitet. Det tyder ikke på negativ symptomutvikling, sier Tørrissen.

Ikke tankeleser

Aspaas legger til at apati er typisk for den schizofrene formen for tilbaketrekning:

— Atferden blir formålsløs. Man blir ustelt, forsømmer personlig hygiene, tar seg ikke til noen ting. Det er vanskelig å se dette hos Breivik.

Dommer Arntzen trekker så frem noen deler av erklæringen til Søreim og Husby, og spør om de kan kommentere deres funn.

— De skriver at han sier han skal vite hva ander tenker. Hva tenker dere om det, spør dommeren.

— Vi har vært inne på samme tema. Han sier han har jobbet med salg, og at dette gjør ham til en menneskekjenner. Vi har ikke greid å påvise noe mystisk eller overnaturlig ved det, sier Aspaas.

Tørrissen legger til:

— Dette kan ses på som noe overdrevent og grandiost.

Ikke neologismer

Arntzen går videre til tankeavbrudd, neologismer og perseverasjon, typiske symptomer ved schizofreni.

— Opplevde dere noe slikt, spør dommeren.

— Vi opplevde noe som ligner. Han snakket blant annet om hendelser som ikke var godt nok dekket i media til at Frp skulle gjøre et godt valg. Han gjentar dette, men ikke på en måte som kan virke som «hakk i plata», som man kan se ved perseverasjon, sier Aspaas

Aspaas sier det er bruken av ordene eller ordsammensetningene avgjør om sammensatte ord utgjør neologismer.

— Det er ikke noe uvanlig å sette sammen ord på denne måten. Noen av ordene har vært brukt i politiske diskusjoner fra langt tilbake, sier Tørrissen.

Aspaas sier de har søkt etter ordene på nett og funnet mange av dem.

— Så ordene som Breivik brukte kan ikke oppfattes som neologismer, fordi de ble brukt i den konteksten de ble brukt, spør Arntzen.

— Ja, svarer Aspaas.