Det sa professor Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret da hovedrapporten til FNs klimapanel ble lagt frem i formiddag.

Cecilie Mauritzen, direktør ved Senter for klimaforskning (CICERO), sammenfattet innholdet slik:

— Det er like sikkert at kloden varmes opp som at solen kommer til å stå opp i morgen tidlig.

Mauritzen er en av hovedforfatterne bak rapporten.

- Det haster

— Den nye rapporten fra FNs klimapanel vil ytterligere vise alvoret for verdens politikere, mener miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).

– Det har vært enighet blant landene om at det nå haster med å komme med konkrete mål for kutt i utslippene, sier Solhjell til NTB.

– Dette gjør at jeg er blitt mer optimistisk med tanke på å få på plass en ny stor klimaavtale i Paris, sier han.

BT presenterte torsdag hovedinnholdet i rapporten og det er bare små endringer i de endelige utkastet som forskerne ble enige om i Stockholm klokken fem fredag morgen.

— Så nær vi kan komme

Forskerne fastslår at den globale oppvarmingen er "udskutabel" og at det er "ekstremt sannsynslig" — eller 95 prosent sikkert at - at menneskenes utslipp av klimagasser er årsak til oppvarmingen som har funnet sted siden midten av det forrige århundret.

I siste rapport, i 2007, var prosentsatsen 90.

— I naturvitenskapene er 95 prosent sikkerhet antakelig så nær man kan komme full sikkerhet, sier CICERO-direktør Cecilie Mauritzen.

Den viktigste konklusjonen er at klimakunnskapen er blitt enda mer sikker. Forskningen viser med tydelighet at det har blitt varmere, og vi ser store endringer i hele klimasystemet, selv i dyphavet på flere tusen meters dybde, sier Cecilie Mauritzen.

Påvirker hele kloden

Nesten 200 FN-land er enige om å prøve å begrense oppvarmingen til to grader for å for å unngå farlige klimaendringer.

– Forskningen er solid. Hvordan framtiden blir, avhenger av de valgene vi tar i dag og hvor mye CO2 vi slipper ut framover, sier direktør Cecilie Mauritzen.Rapporten fra FNs klimapanel slår også fast at oppvarmingen er årsak til ismelting, oppvarming av havet og havnivåstigning.

"Effektene vil påvirke alle deler av kloden", slår rapporten fast.

Fotavtrykk alle steder

— Menneskehetens fotavtrykk sees nå i flere og flere deler av klimasystemet. Vi kan tilskrive de fleste av endringene i klimasystemet til menneskelige pådriv, sa Eystein Jansen, en av hovedforfatterne bak klimapanelets nye rapport, under presentasjonen i formiddag.

Jansen er direktør på Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Bjerknessenteret har også hatt hovedansvaret for den norske klimamodellen som har bidratt med globale fremskrivninger til rapporten.

Utfordrer Solberg

– Vi har aldri hatt sikrere bevis for at klimagassutslippene må kuttes raskt. Ny kurs i klimapolitikken må bli Erna Solbergs hovedoppgave de neste fire årene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Vi forventer at Høyre nå realiserer den langt mer ambisiøse politikken de har etterspurt i opposisjon og at de sørger for at norske utslipp går kraftig ned, sier Haltbrekken.

Bellona-leder Frederic Hauge kaller rapporten "en ordre fra kloden".

– Dette er en ordre om en helt ny kurs i klimapolitikken som krever flere fullskala-anlegg for karbonfangst og -lagring, mer fornybar energi, mer energieffektivisering, mer penger til klimaomstilling i industrien og flere elbiler på veiene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Hetebølger

Klimapanelet konkluderer nå med at den menneskelige påvirkningen gjelder temperaturutviklingen på alle kontinent, med unntak av Antarktis, samt en lange rekke av klimafaktorer, fra havstigning, havforsuring, saltinnholdet i havet, smelting av breer, tilbaketrekking av sjøisen i Arktis, snødekke på nordlig halvkule, hetebølger, osonlagsendringer, og nedbør og ekstremnedbør har økt betydelig på den nordlige halvkule, heter det i en pressemelding fra Bjerknessenteret for klimaforskning.

— FNs klimapanel forteller oss hvordan ulike fremtiden kan bli, men det er vi mennesker som avgjør hvilken framtid vi faktisk får. Klimapanelet gir nå et tydeligere bilde av hvorfor klimaet har endret seg fram til i dag og hvordan fremtiden avhenger av menneskeskapte utslipp. Det klimavitenskaplige grunnlaget er ekstremt solid, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Flatet ut

Målinger viser at temperaturen i atmosfæren har økt med 0,85 grader Celsius fra 1880 til 2012. De siste 30 årene har hvert tiår vært varmere enn det forrige, og disse tre tiårene har vært de varmeste tiårene siden 1850.

Oppvarmingen av kloden har vært noe lavere de siste femten årene enn det som har vært trenden siden 1951.

Ifølge den nye vitenskapelige rapporten fra FNs klimapanel har oppvarmingen i snitt ligget på 0,12 grader per tiår, men det siste tiåret har oppvarmingen stagnert til bare 0,05 grader.

Det siste tiåret er likevel det varmeste som noensinne er målt, understreker klimaforsker Gunnar Myhre, som er en av hovedforfatterne i den nye klimarapporten.

Han påpeker at klimaet varierer over sykluser.

– Det gjør at vi må se over lengre tidsskalaer. Femten år er kort tid, sier han.

Ifølge FNs klimapanel kan den reduserte oppvarmingen de siste årene skyldes redusert solaktivitet, vulkanske utslipp og økt opptak av energi i havet.