• Vi er i ferd med å få en ny generasjon «krigsseilere», personer som sliter med langtidsskader etter militær innsats for nasjonen.

Sjefen for Saniteten i Sjøforsvaret, lege og kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen sier dette til Bergens Tidende. I et foredrag på Marinens sikkerhetsseminar på Haakonsvern før helgen, fortalte han hvilke oppgaver og ansvar Saniteten i Marinen har overfor personellet. Særlig var han opptatt av at senskader av innsats for land og folk både må forebygges og behandles på en ansvarlig måte.

Til Bergens Tidende sier Sommerfelt-Pettersen at det tok 20 til 25 år før man forsto og erkjente at mange krigsseilere var påført senskader.

— Nå er det 25 år siden norsk forsvarspersonell var i tjeneste i Libanon, sier han. - I Marinen ser vi nå at personell med lang fartstid, personer som har vært utsatt for ulykker, lange tokt og liknende, sliter med ettervirkninger som påvirker deres fysiske eller psykiske helse. Det er en veldig viktig oppgave å ta vare på dem som får senskader. I Marinen gjør vi det, sier kommandøren.

Helt ny Sanitet

— I løpet av de siste fem årene har vi bygd opp en helt ny sanitet i Sjøforsvaret, fortsetter Sommerfelt-Pettersen.

— Den er integrert i alle virksomheter i Marinen. Vi har helsepersonell om bord i fartøyer over en viss størrelse, og på flotilje- og avdelingsnivåer. Slik var det ikke før. I og med at helsepersonellet er med i personellets hverdag, kan sanitetspersonellet kombinere sin faglige kompetanse med kunnskaper om personellets tjenestehverdag. Dermed er våre folk i stand til å se problemer straks de dukker opp, og kan gjøre noe med dem, sier han.

— Sjøforsvaret er den eneste forsvarsgrenen som har egen sjeflege. Generalinspektøren for Sjøforsvaret har slåss for å beholde og få penger til dette og den integrerte sanitetstjenesten. I og med at saniteten hos oss hele tiden er med på øvelser og drift av enhetene, ser vi raskt om enkeltpersoner får problemer med alkohol, skilsmisse eller nerver, og kan gå inn med hjelp. Derved ansvarliggjøres ledelsen, som på sin side ser realistisk på omkostningene med en så integrert sanitet, sier han.

Tusenvis senskader

— En tredel av de norske krigsseilerne døde før de nådde pensjonsalderen. Norge sendte totalt 55.000 mann til tjeneste i Libanon. Selv om dette ikke var krigstjeneste, har likevel mange blant dette personellet fått problemer i ettertid. Hvis vi sier at 10 prosent av dem får en eller annen form for senskade før de har fylt 67 år, snakker vi om 5500 personer. Under enhver omstendighet snakker vi om tusenvis av personer som kan få behov for hjelp for sine senskader. Dette har det norske samfunn ennå ikke helt tatt ansvar for og gitt dem god medisinsk oppfølging. Dagens personell i Sjøforsvaret skal derimot vite at vi ser vårt ansvar for å ta vare på dem både under og etter at tjenestetiden er over, sier Jan Sommerfelt-Pettersen.

<b>SANITETSSJEFEN:</b> - Det er en viktig oppgave å forebygge og bistå personell med hjelp mot senskader av innsats for fedrelandet, sier sjefen for Saniteten i Sjøforsvaret, lege og kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen.<p/> ARKIVFOTO: GIDSKE STARK