• De lovet meg jobb, og holdt løftet. Da holder jeg mine løfter også. Jeg gjør mitt beste, sier Jonatan Szymanski.

Han er én av deltakerne i det svenske Krami-prosjektet som går nye veier for å få kriminelle på rett kjøl etter soning.

— Vi skaffer dem jobb på det åpne arbeidsmarkedet. Til gjengjeld må de holde seg rusfrie, avstå fra kriminalitet og delta i sosiale aktiviteter på fritiden. Det er helt avgjørende at de skaffer seg et nytt nettverk når de slipper ut av fengselet, sier Jan Johnsson, som har vært virksomhetsansvarlig for Krami i Malmö i over femten år.

Kontroversielt prosjekt

Rehabilitering av kriminelle er noe av det mest lønnsomme samfunnet kan bruke penger på.

— Hadde vi vært et børsnotert selskap ville jeg kjøpt aksjer med en gang, sier Johnsson.

— Vi sørger for at de kommer seg ut i arbeid så fort som mulig. Blir det et opphold på noen måneder etter at de slipper ut, er det ofte for sent. Vi sørger også for at de får en sosial tilhørighet som gjør at de kan beholde arbeidet, sier Johnsson.

Han forteller at prosjektet har møtt mye motstand, til tross for oppsiktsvekkende gode resultater. Ikke alle er begeistret for samarbeidet mellom sosialtjenesten, kriminalomsorgen og arbeidsformidlingen.

— Nedover i systemet har det manglet forståelse for arbeidet vårt. De enkelte etatslederne er bekymret for budsjettene sine, og ser ikke den store samfunnsmessige gevinsten. Derfor har vi sørget for å forankre ideene våre så høyt oppe i hierarkiet som mulig.

- Redd for å sprekke

— Det har aldri vært akseptert å lage kostnadsanalyser av sosialt arbeid. Men hvorfor skal man ikke måle økonomiske resultater også på dette området? Skattebetalerne har krav på å få vite hva de får igjen for pengene sine, sier Johnsson.

Men selv om resultatene er gode, er det ikke alltid like enkelt for deltakerne å skulle endre kurs.

— Jeg er redd for å sprekke hver eneste dag, sier Szymanski.

— Det er klart jeg blir fristet når jeg ser de gamle kompisene mine med lommene fulle av tusenlapper. Nå tjener jeg 9000 kroner i måneden. Det er like mye som jeg svidde av på en kveld tidligere, sier 20-åringen, som har fått jobb som kokk på en italiensk restaurant.

Halvparten av deltakerne faller fra ved første gangs inntak. Viser de at de er villige til å gjøre et nytt, hederlig forsøk blir de tatt inn i varmen igjen. 70 prosent lykkes til slutt, og beholder jobben også etter at arbeidsgiverne mister lønnssubsidiene.

Kontrollerer fritiden

— Krami virker fordi vi blir møtt med respekt. Hvis jeg skulle søkt jobb på egen hånd ville jeg aldri blitt behandlet på denne måten, sier Szymanski.

Ingen av deltakerne BT møter har noe imot de obligatoriske samlingene én gang i uken. Denne gangen er det bowling som står på programmet. Fotball, volleyball og svømming er andre muligheter. I tillegg møter deltakerne til gruppesamtale hver onsdag for å snakke om hvordan det går på jobben.

Szymanski har skadet hånden, og må stå over kjeglespillet. Han møter likevel opp for å treffe sine nye kompiser. Det sosiale fellesskapet er en viktig del av rehabiliteringen.

— Men i helgene vil jeg være med kjæresten. Da vil jeg ikke ha noe med Krami å gjøre, gliser han.

Alle vil mer enn gjerne fortelle BT hva Krami har betydd for dem. Mikael Andersson er inne i Krami for andre gang, og jobber som stillasarbeider.

— Jeg har bare godt å si om prosjektet. Personalet kan være strenge, men bare når det er nødvendig. Blir man syk er det ingen fare, men blåser man i jobben eller samlingene er det rett ut. Hvis man er innstilt på å forandre livet sitt, så fungerer det, sier Andersson, før han sender bowlingkulen av gårde med full kraft.

FIKK JOBB: Jonatan Szymanski skryter av Krami-prosjektet i Malmö, men understreker at det ikke er noen dans på roser å skulle skape seg et nytt liv. - Det kan være tøft til tider. Men det er ingenting i forhold til det livet jeg levde før, sier han.<br/>Foto: HÅVARD BJELLAND
FORETREKKER THAI-BOKSING: Mikael Andersson deltar gjerne på de ukentlige bowlingsamlingene, selv om han egentlig ikke har så mye til overs for kjeglespill. - Det sosiale er viktigst, mener han.