• Noen ganger kan det være forlokkende å melde seg ut av verden, men særlig fruktbart er det ikke. Et norsk veto mot EUs patentdirektiv vil ikke være annet enn en ren symbolhandling.

Det sier Høyres stortingsrepresentant Inge Lønning, nestleder i utenrikskomiteen og visepresident i Stortinget. I går møtte han EU-motstander Marit Arnstad (Sp) til debatt om det omstridte patentdirektivet under et seminar i Oslo.

Patentdirektivet passerte nylig statsråd, der et flertall av regjeringens medlemmer (10 mot 9) anbefaler Stortinget å innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik stemte mot sin egen regjering, sammen med de øvrige statsrådene fra KrF og Venstre.

I Stortinget vil H, Ap og Frp sørge for å gi direktivet det nødvendige flertall.

Etisk minefelt

Mens Bondevik og regjeringens mindretall legger vekt på etiske innvendinger og hensynet til utviklingslandene, mener Inge Lønning at det er direkte misvisende å hevde at direktivet åpner for privat eiendomsrett til liv. Han sier Norge også vil støtte et forslag fra Europaparlamentet om å endre direktivet, slik at gener fra mennesker unntas fra patentering.

— Dette direktivet handler om bruk av oppfinnelser, ikke om å ta patenter på naturlige forekomster av planter og dyr, mener Lønning.

Her får Lønning støtte fra ekspert-medhold.

— Plantesorter og dyreraser kan ikke patenteres i henhold til direktivet, fastslår Marianne Grøstad Nesje, bransjesjef i Patentstyret.

De nokså innfløkte direktivbestemmelsene gir ikke grunnlag for å oppnå eiendomsrett til planter og dyr i naturen. Derimot gir det rett til å patentere ge n modifiserte planter hvor det er satt inn et spesielt gen, som gjør planten motstandskraftig mot for eksempel kulde. Men ifølge Nesje gjelder ikke patentvernet den opprinnelige , naturlig forekommende planten som har det samme, spesielle genet.

Patentdirektivet er svært omstridt også i en rekke EU-land. En av årsakene er at direktivet ikke sikrer fattige land en rettmessig andel av utbyttet fra patenter på biologisk materiale.

Genrøverier?

Direktivet pålegger ikke selskaper å opplyse om opprinnelseslandet for det genetiske materialet. Mange hevder at direktivet derfor strider mot FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

Kritikere mener dessuten at det åpner for en ny form for imperialisme og regelrette genrøverier fra fattige utviklingsland. Nederland anla søksmål i EF-domstolen fordi landet hevdet direktivet var i strid med FN-konvensjonens regler om rettferdig fordeling av det økonomiske utbytte fra genmaterialet. Nederland tapte saken, men dommen fastslår at direktivet skal anvendes slik at det ikke strider mot konvensjonen om biologisk mangfold.

Men direktivet er fortsatt kontroversielt - bare seks medlemsland har hittil gjennomført det i sine nasjonale lover.

Spørsmålet om eiendomsretten til genmateriale er særlig viktig for utviklingsland, ettersom en betydelig del av ressursene finnes i regnskoger og andre tropiske naturtyper. Internasjonale bioteknologi-giganter er hissig etter å skaffe adgang til disse biologiske skattkamrene fordi de kan skjule spirene til viktige medisinske gjennombrudd. Med patentbeskyttelse kan selskaper skaffe seg en lukrativ monopolsituasjon når det gjelder utnyttelse av en bestemt genressurs eller annet biologisk materiale.

Et illustrerende eksempel fra Norge er den sveitsiske legemiddelgiganten som for et par tiår siden oppdaget at stoffet cyklosporin i en sopptype på Hardangervidda kunne utnyttes under organtransplantasjoner. Den gullkantede utnyttelsen av soppen fra den norske fjellheimen har gitt selskapet årlige inntekter på mer enn ti milliarder kroner.

«Viktig for næringslivet»

Senterpartiets stortingsrepresentant Marit Arnstad mener regjeringen burde brukt vetoretten til å stoppe patentdirektivet.

— Det er en legitim rettighet vi har, akkurat som EU kan svare med å sette i verk motreaksjoner på et norsk veto. Men jeg tviler på om EU vil sette i verk tunge motreaksjoner i denne saken. Dette direktivet er jo svært omstridt også innad i unionen, sier hun.

Arnstad mener patentdirektivet er problematisk av etiske grunner og fordi det strider mot FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Inge Lønning mener i likhet med regjeringens flertall at direktivet er viktig for å sikre norsk næringsliv samme rammebetingelser som utenlandske konkurrenter.