RUNE VALDERHAUG

Sist torsdag ble det helt nye forslaget om å endre Grunnloven lagt frem i Stortinget. Hordalands-representanten Ågot Valle, som er en av arkitektene bak forslaget, tror det er gode sjanser for at det blir vedtatt i neste stortingsperiode, kanskje allerede i 2006. — Gjennom hele mitt politiske virke har jeg arbeidet for både likestilling og menneskerettigheter. På samme måte som ytringsfriheten nå er blitt sikret gjennom grunnlovsfesting, mener vi at tiden er kommet til å sikre vern av nye grupper. En ny paragraf i Grunnloven vil sikkert ikke sette noen stopper for fortsatt diskriminering av disse gruppene. Men vi kan ikke akseptere at mennesker her i landet blir diskriminert på grunn av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, alder og seksuell legning og leveform. Å få dette nedfelt i Grunnloven vil være et tydelig signal ut i samfunnet om hvilke verdier vi ønsker, og viktig for at alle mennesker kan leve som fullverdige mennesker, sier Ågot Valle til Bergens Tidende.

Omfattende forarbeid

Formelt fremmes forslaget, som er utarbeidet i to ulike alternativer, av Valle sammen med SV-kollegene Siri Hall Arnøy, Hallgeir Langeland og May E. Hansen. Men de fire har hele partiet i ryggen om at forslaget blir vedtatt som et helt nytt tillegg til Grunnlovens paragraf 110. Dette er den samme paragrafen som blant annet sikrer retten til arbeid, samenes rettigheter og menneskerettighetene.

Valle legger til at SV forbereder et omfattende forarbeid før den endelige stortingsbehandlingen av det nye forslaget. Blant annet skal de ulike organisasjonene som arbeider for å sikre rettighetene til de gruppene lovforslaget omfatter, trekkes aktiv inn i dette arbeidet. Disse organisasjonene støtter også forslaget.

Hun viser også til at blant annet flere internasjonale organisasjoner - blant annet FNs komité mot rasistisk diskriminering - har bedt om at Norge grunnlovsfester vern mot etnisk diskriminering. Et viktig bakteppe for forslaget er det at også Maktutredningen og likestillingsombudet har gått inn for grunnlovsfesting av likestilling.

Mye gjenstår

— Men har det noen hensikt å grunnlovfeste eksempelvis likestilling når vi fra før har en likestillingslov?

— Selv om formell likestilling langt på vei er på plass i Norge, er det langt igjen før vi har eksempelvis lik lønn mellom kjønnene. All kvinnevolden både i det offentlige rom og i den private sfære illustrerer også at det gjenstår mye for likestillingen er en realitet. Samtidig ser vi at samfunnet endrer seg. Norge er i dag blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Men vernet mot diskriminering på grunn av kjønn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelige, språklig eller religiøs tilhørighet og seksuell legning og handling er ikke nedfelt i Grunnloven. Dette er tatt med i flere internasjonale konvensjoner, men altså ikke i vår eget grunnlov. Dette er en svakhet det må gjøres noe med, hevder Valle.