Det var i Sem-erklæringen høsten 2001, da Bondevik dannet sin andre regjering, at brageløftet om de store skattelettelsene i løpet av denne fireårsperioden ble avgitt — først og fremst etter press fra Høyre.

Men Bondevik forsøker allerede nå å helle kaldt vann i blodet på dem som venter nye, svære skattelettelser på neste statsbudsjett.

På Bergens Tidendes spørsmål om hva som skal til for å innfri hele skatteløftet, svarer statsministeren slik:

— Det skal mye til, og det blir veldig krevende. Jeg ser at vi får problemer med å komme helt i mål. Men jeg kan love at vi skal gjøre det vi kan.

- Går i riktig retning

— Husk at det er ikke bare skatten som er tallfestet, men også opptrappingen av bistanden. Til det kommer også psykiatrisatsingen, innsatsen i transportsektoren og forskningen. Dermed blir det krevende for alle regjeringspartiene, for vi har noe ulike preferanser. Det avgjørende er likevel at det går i riktig retning på alle disse områdene.

— Viser ikke dette konkrete skatteløftet at det var dristig å tallfeste det så konkret?

— Jo, men på den annen side får vi ofte kritikk fra media for ikke å være konkrete nok.

— Bør ikke også høyrefolk være fornøyd med det som er oppnådd så langt?

— Det er vanskelig for meg å si noe om det, på bakgrunn av at Høyre gikk til valg på løftet om 40 milliarder i skattelette. Derfor har jeg forståelse for at de ennå ikke er helt fornøyd. Det er lettere for KrF og Venstre å være fornøyd på dette punkt, sier Bondevik.

Spent på Sponheim

I alle de tre regjeringspartiene kan det bli skifte av partileder neste år. Statsministeren er spent på hva som skjer, for han har hele tiden holdt fast på prinsippet om at partilederne bør være med i regjeringen.

— Dette mener jeg fortsatt, for det er viktig av hensyn til koordineringen av regjeringens arbeid, men også av hensyn til regjeringens autoritet i forhold til partiene.

— Kjenner du Olaf Thommessen, som er en av de mest aktuelle kandidatene til å overta i Venstre hvis Lars Sponheim gir seg?

— Jeg har bare så vidt hilst på ham et par ganger.

Men jeg skal tilstå at jeg følger utviklingen i Venstre med stor interesse, for jeg er spent på hva Lars bestemmer seg for. Uten at jeg skal blande meg inn i de interne forhold i partiet, håper jeg virkelig at han blir værende i en sentral rolle i norsk politikk lenge ennå.

Han har fra første stund vært et meget verdifullt regjeringsmedlem som både er kreativ og innstilt på å finne samlende løsninger, sier Bondevik.

Skytset mot Norman

Til spekulasjonene om forestående utskiftninger eller rokeringer i regjeringen sier statsministeren kort at han har «ingen umiddelbare planer» om endringer i regjeringens mannskap.

— Men enkelte har fått usedvanlig hard medfart, som for eksempel Victor D. Norman?

— Ja, men den har vært overdrevet og i en viss fase gått over alle rimelige dimensjoner. Kritikken mot ham har beklageligvis også vært sterkt personrettet. Jeg har lært å sette pris på ham, ikke minst på grunn av hans kreative egenskaper, men også med tanke på hans faglige økonomiske bakgrunn.

— Du var negativ til at han innkalte til den mye omtalte og underlige pressekonferansen for noen uker siden?

— Hva vi snakket om, oss imellom, vil jeg ikke si så mye om. Jeg mente i hvert fall at den ikke burde holdes mens det var statsråd på Slottet, sier Bondevik med antydning til et forsiktig smil.

Ennå ikke i tenkeboksen

— Er det akseptabelt at partiledere allerede nå binder seg til et bestemt standpunkt i EU-spørsmålet?

— Det får være opp til den enkelte. Jan Petersen har markert sitt ja-standpunkt, mens Dagfinn Høybråten - som ser ut til å overta i KrF - har uttrykt det motsatte.

— Hvor lenge har du selv tenkt å være i den såkalte tenkeboksen?

— Jeg har ennå ikke gått inn der. Jeg har bare varslet at jeg har planer om det. Foreløpig ser jeg ingen grunn til å endre mitt syn på medlemskap i EU. Først må vi høste erfaring med utvidelsen som trer i kraft fra 1. mai neste år, og det er de små lands situasjon i det nye EU jeg vil følge med størst oppmerksomhet.

Politi og mediepress

— Er det blitt for tøft å være toppolitiker, med bl.a. politibeskyttelse døgnet rundt, slik du og Erna Solberg opplever det?

— Det er klart det er tøft, men jeg vil ikke si for tøft. Etter Kosovo-krigen, da vaktholdet ble skjerpet, har jeg lært meg til å leve med det, selv om jeg må finne meg i å ha politiet med meg om så er på stranden om sommeren. Men de er hensynsfulle og meget diskret. Det viktigste er at jeg føler meg trygg.

Den arbeidsmessige siden ved å være statsminister er veldig tøff, ikke minst på grunn av det sterke mediepresset med et konstant søkelys mot meg.

Men det verste er når jeg blir urettferdig behandlet, for ikke å glemme når mine kolleger blir utsatt for det samme. Det tar også på å oppleve at ting tværes ut i det uendelige. Det sliter like mye som selve det politiske arbeidet.

— Mange hevder likevel at norsk presse er for snill mot politikere og andre øvrighetspersoner?

— Nei, det er jeg uenig i. Jeg synes ikke at deler av utenlandsk presse skal være noen målestokk i så måte. Norsk presse generelt er ikke for snill. Men den skarpe kommentaren setter jeg pris på, sier Kjell Magne Bondevik.