PER MARIFJÆREN

En rekke ganger forsøkte aktor, 1. statsadvokat Edvard Dahl, å få tiltalte Jan Helge Andersen til å fortelle hvorfor han ikke stoppet bestekameraten, eller i alle fall selv sørget for å stikke av da han så hvor det bar.

Men uten å få noe skikkelig svar. For Andersen forstod, ifølge ham selv, ikke at noe seksuelt overgrep var på gang før han så Viggo Kristiansen stå der og true de to småjentene med kniv.

Da hadde Kristiansen, ifølge Andersens forklaring, lokket jentene med inn i skogen under foregivende at han hadde kattunger å vise dem. Han hadde sett seg ut gjerningsstedet på forhånd, og hadde gitt kameraten det han kalte ”blikket” da han lurte småjentene med.

— Det er så lenge siden, jeg husker ikke hva jeg tenkte, redselen tok overhånd, var blant Andersens svar på aktors spørsmål om hvorfor han ikke grep inn, eller i det minste stakk av selv.

Han forklarte seg om de grufulle minuttene da kameraten truet jentene med en morakniv, og om hvordan Kristiansen voldtok den første småjenten.

Først på dette tidspunktet skjønte Andersen at dette kunne ende med drap, forklarte han i retten.

— Jeg trakk meg mer inn i kaoset i hodet mitt, sa Andersen om hva han tenkte i de grufulle minuttene.

Når det kom til hans egen rolle, hevdet Andersen at han ble tvunget til å forgripe seg på den andre jenten, og senere å drepe henne.

— Viggo kom bort til meg, påkledd, og truet meg til overgrep mot den andre jenten. Det blei en krangel, og han rispa meg i armen med kniven.

Andersen, som har erkjent forsettlig - men ikke overlagt - drap, avslutter sin forklaring i retten tirsdag, da også Viggo Kristiansen skal forklare seg.

Han nekter enhver befatning med Baneheia-saken, og avviser kameratens forklaring på alle punkt.

Kristiansen har likevel erkjent straffeskyld for grove overgrep mot to barn i Kristiansand mellom april 1994 og desember 1996, samt kikking overfor en kvinnlig nabo.