I 2001 ble Gerd-Liv Valla (58) som første kvinne valgt til leder av Landsorganisasjonen (LO). Hun ble gjenvalgt som LO-leder i 2005.

Gir Valla æren

— LOs maktposisjon er styrket, på godt og vondt. De står sterkere i dag enn de gjorde på 80-tallet. Det kan Valla ta æren for, mener professor i sosiologi, Geir Høgsnes, ved Universitetet i Oslo.

Samtidig peker han på at LO kan ha fått for stor innflytelse.

— Valla har sørget for å sikre LO en rolle i det norske økonomisk-politiske system som er ganske unik. Hennes nettverk har vært viktig, særlig i forhold til den regjeringen vi har nå, mener Høgsnes.

Hennes største seier som LO-leder mener Høgsnes at Valla innkasserte i forbindelse med sykelønnsstriden i fjor høst.

— Hun satte regjeringen på plass, og sto frem som en leder av det organiserte arbeidslivet i Norge, mener Høgsnes.

Regjeringen måtte snu

Også forskningsleder ved FAFO, Torgeir Aarvaag Stokke, mener at sykelønnssaken har vært Vallas største seier.

— Her markerte hun seg sterkt og fikk gjennomslag, sier Stokke.

I den opprinnelige avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) var en av forutsetningene at sykelønnsordningen ikke skulle endres i arbeidsgivernes disfavør. Regjeringen brøt den enigheten da den i forbindelse med budsjettet foreslo at arbeidsgiverne måtte ta en større del av utgiftene.

— At nøkkelen mellom trygd og sykelønn til slutt ikke ble er endret kan i stor grad tilskrives Valla, mener Stokke.

Professor Bernt Aardal trekker også frem sykelønnsstriden som LO-lederens viktigste seier.

— Valla fremsto som en veldig seierherre, og opptrådte med en betydelig grad av selvtilfredshet. Også i forhold til konfliktfylte AFP-ordninger har hun fått en del gjennomslag, sier Aardal, som også er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

Svekket av personstrid

Aardal tror LO kan få en «ripe i lakken» som følge av den voldsomme personstriden mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla.

— Som arbeidsgiverorganisasjon skal de være profesjonelle på dette feltet. Derfor burde de ha vært flinkere til håndtere dette internt, sier Aardal.

Sosiologi-professor Geir Høgsnes mener at Valla personlig taper mest på konflikten.

— Hun har kommet svekket ut. Uansett hvordan en arbeidsgiver blir angrepet av en underordnet, svarer man ikke med samme mynt når det gjelder personalkonflikter. Det forventes mer av en arbeidsgiver. Selv om arbeidstakeren kan komme med irrasjonelle utspill, skal sjefen holde hodet kaldt, sier Høgsnes.

Falch, Knut