Da Lina og Bjørn Olav Buset fra Lillesand hadde fått barn nummer to syntes de det var så trivelig at de like godt fikk to til på rappen.

De er ikke alene om å velge å få mange barn. For selv om den typiske norske familie i 2009 fortsatt vil være mor, far og to barn, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at tobarnsnormen er i ferd med å slå sprekker, og familier velger mer ulikt med hensyn til antall barn.

Større spredning

Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Trude Lappegård, slår fast at det de siste 12-20 år har skjedd endringer i familiemønsteret her til lands:

  • Færre får to barn.
  • Flere får tre eller flere barn.
  • Andelen som ikke får barn har økt
  • Det er større spredning i når kvinner får barn.
  • Det er større variasjon i familierammene rundt barnefødslene.

Også i Danmark merkes tendensen.

Ifølge Jyllands-Posten har det de seneste 20 år kommet 44 prosent flere familier med tre eller flere hjemmeboende barn under 17 år.

Bryner seg på hverandre

Lina Buset jobber som helsesøster til daglig og treffer mange familier med små barn. Hun merker at foreldre tenker svært ulikt om antall barn, når det passer å få barn og hvor tett de ønsker å få dem.

— Her er det mye som spiller inn. Hvor rolige barna er, økonomi og type arbeid har betydning for hvordan folk velger. For oss har det hatt mye å si at barna har vært rolige og hyggelige å være sammen med, sier Lina Buset.

Hun og mannen Bjørn Olav er enige om at det er verdifullt med mange søsken.

  • De lærer å vente på tur, bryne seg på hverandre og ha omsorg for andre. I tillegg har de alltid noen å leke med, sier firebarnsforeldrene.

Sigrid (7 1/2) og Eilif (5 1/2) synes det er topp å ha søsken å leke med.

Drømmer om sekstimers

  • Livet med barna er så artig, og det tvinger oss til å være nærværende og til stede i livet. Vi blir overrasket over at så mange har den innstillingen at det er så slitsomt, sier Lina.

Begge jobber fullt, men vurderer andre løsninger for å få mer tid sammen med barna.

  • Sekstimersdag er drømmen vår, smiler Bjørn Olav.

Valgfrihet

Trude Lappegård peker på større valgfrihet som årsak til endringene i familiestrukturen.

  • Vi går ikke like mye i takt som tidligere. Gjennom ulike omsorgsordninger legges det mer til rette for individuelle valg, samtidig som det er blitt større aksept for ulikheter. Det er ikke lenger et spørsmål om enten-eller når det gjelder karriere og barn, sier Lappegård.

Tendensen om en større variasjon i kjernefamiliene her til lands bekreftes av forsker Anne Skevik Grødem ved NOVA.

Vil variere mer

  • Kjernefamilien står fortsatt sterkt, men hver enkelt velger i større grad hvordan de ønsker å organisere familielivet. Vi har bedre økonomi, flere faste partnere, og flere tar utdanning. Alt dette har betydning for om vi får barn, eventuelt når, og hvor mange barn vi får, sier forskeren.

Hun tror vi bare kommer til å se mer til ulike måter å organisere familielivet på i fremtiden.

Fædrelandsvennen/Bergens Tidende

FAMILIEKOS: Pappas lasagne smaker godt etter en lang dag i barnehage og på skole. Familien Buset prøver alltid å spise middagen sammen. Fra v. Bjørn Olav (38), Lina (37), Eilif (5 1/2), Sigrid (7 1/2), Signe (3 1/2) og Astrid (1 1/2). FOTO: KRISTIN ELLEFSEN, FÆDRELANDSVENNEN
Kristin Ellefsen
LEKEKAMERATER: Sigrid (7 1/2) (til v.) synes det er helt topp å ha tre søsken å leke med. Astrid (1 1/2) får mye oppmerksomhet fra de andre. Signe (3 1/2) slapper av mens Eilif (5 1/2) trener. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN, FÆDRELANDSVENNEN
Kristin Ellefsen