61 barn ble drept på Holen skole da allierte fly en oktoberdag i 1944 bombet Laksevåg i Bergen.

I ettertid, sier Dagfinn Winje og Are Holen, ble mange av de overlevende barna traumatiserte av at de ikke fikk lov til å snakke om bombene.

— Det var for sårbart fordi bombingen ble utført av de allierte. De lærte at de skulle bite tennene sammen og gå videre, sier Winje.

60 år senere, sier han, hadde en betydelig del av de som ble bombet, fortsatt posttraumatiske plager.

60.000 personer

Holen er professor i nevromedisin ved NTNU, Winje førsteamanuensis innenfor traumepsykologi ved Universitetet i Bergen.

De er sakkyndige vitner for bistandsadvokatene i 22. juli-rettssaken, for å gi en ramme for hvilke psykiske skader og senskader mange vil ha.

En base på 60.000 personer som har gått gjennom voldsomme episoder, viser at 68 prosent av de med de alvorligste plagene, har posttraumatisk stresslidelse (PSTD).

Forstyrrelsen gir stadig sinne, en kraftig spenning i kroppen, vansker for å kontrollere følelser og for å roe ned kroppen.

— Forbannet og sinte

En av dem som har gitt uttrykk for sinne, er Tor Østbø. Østbø mistet konen Tove Åshill Knutsen 22. juli. Han vitnet tidligere i dag.

— Jeg skulle ønske han kunne brenne innerst inne i svarteste helvete. Jeg er ikke stolt over å si det, det er ikke decent, men jeg skammer meg ikke over å si det heller, sa Østbø.

Han sier han har vært forbannet og sint, men at det ikke har vært så stor aksept for å være nettopp det.

— Den kollektive sorgen i Norge er så korrekt. Det er fint at vi skal ha rosetog. Men vi blir forbannet, sa Østbø.

Annerledes hos barn

Winje og Holen sier det er en helt normal reaksjon.

— Sinne er en del av sorgen og en reaksjon ved trusler. Kulturelt sett aksepterer vi ikke så mye av det i det norske samfunnet, sier Holen.

Sinne er oftere del av sorgen hos barn, ifølge dem.

— De blir sinte om pappa eller mamma blir borte. Voksne rasjonaliserer bort sinnet. Vi pakker det inn, sier Holen.

Jordbær blir blod

De to traumeekspertene forklarer flere vanlige funn:

  • Konfliktnivået i traumatiserte familier øker: - Når noen i en familie faller bort, blir alle andre medlemmer i familien også berørt. Det er ikke ukjent at konfliktnivået går opp, fordi alle har sine problemer og ikke nødvendigvis har mulighet til å være en støtte for hverandre, sier Holen.
  • Minoriteter: Folk med minoritetsbakgrunn er noe mer utsatt for å få senskader. - Det handler om mindre tilhørighet til storsamfunnet. På Utøya var mange som ville skaffe seg tilhørighet mer enn nødvendigvis være politisk aktive. Mange er utsatte fordi de har med seg belastninger fra tidligere, sier Winje.
  • Skyldfølelse: Mange som ikke var der føler skyld for nettopp at de ikke var der. Det har både flere som ikke var på jobb i Regjeringskvartalet, eller ikke var på Utøya akkuratt den dagen, fortalt om.
  • Innvaderende bilder: Et offer fra Utøya spurte sin forelder om det var mulig å operere vekk bildene han hadde i hodet. - Innvaderende bilder er når rørte jordbær ikke lenger er det beste du vet, fordi det minner om blod. Eller at du ikke liker å ligge inntil noen, fordi du lå ved siden av noen for å holde dem i live, sier Winje.
SKOLEN DELT I TO: 61 eleveromkom da Holen skole ble truffet av til sammen tre bomber 4. oktober 1944.To lærere og vaktmesteren omkom også. I alt ble 193 sivile drept og 180 fysisk skadet på Laksevåg denne dagen. 200 hus ble delvis eller helt ødelagt og 800 mennesker hjemløse.
ARKIV