• Det norske systemet for handel med utslippskvoter bryter med et viktig prinsipp - nemlig at forurenser må betale.

JOHN LINDEBOTTEN

Denne kritikken går igjen hos mange av dem av som nylig har uttalt seg om forslaget til lov om handel med klimagasser.

— Det er uheldig at regjeringen foreslår vederlagsfri tildeling. Dette bryter med det bærende prinsippet i miljøpolitikken at forurenser skal betale for utslippene. Dermed gis det et feilaktig og uheldig signal om rammene for klimapolitikken etter 2007, sier klimaforsker Asbjørn Torvanger hos Cicero - Senter for klimaforskning.

Går glipp av inntekter

Konkurransetilsynet er av samme mening.

«Gratis kvoter kan hindre at Norges forpliktelse til redusere utslippene av klimagasser skjer til lavest mulig kostnad. Staten går nemlig glipp av inntekter som kunne vært benyttet til å redusere effektivitetshemmende skatter eller avgifter», skriver Konkurransetilsynet.

Statistisk sentralbyrå viser til at kostnadene ved et kvotesystem kan reduseres kraftig dersom kvotene auksjoneres i stedet for å gis bort. SSB hevder også at gratiskvoter gir fordeler til forurensende bedrifter som slipper ut store mengder av klimagassen CO2.

Nyttig erfaring

Kritikerne er klar over at EU, som Norge legger seg tett opp til, krever gratis tildeling av 95 prosent av kvotene som skal fordeles. Men EU-direktivet åpner samtidig for salg eller auksjon av de resterende 5 prosent. Dette bør også den norske regjeringen benytte seg av, mener SSB, som mener at ingen bedrifter vil bli nedlagt av den grunn. Og man får i tillegg nyttig erfaring med auksjonering av kvoter frem mot den perioden da Kyoto-avtalen om reduserte klimautslipp skal tre i kraft.

Unødvendig komplisert

Regjeringen får også kritikk for å arbeide med et fragmentert reguleringssystem for klimautslippene. Kvotehandel skal frem til 2008 bare omfatte ca. 10 prosent av de totale norske utslippene. CO2-avgiften på en del utslipp skal fortsette som før, og i tillegg har Miljøverndepartementet inngått en avtale med Prosessindustriens landsforening om frivillig innsats for reduserte utslipp. Her ligger det største potensialet for reduksjoner på kort sikt, påpeker Konkurransetilsynet, som samtidig bemerker at ingenting sies om hvilke tiltak som skal gi reduserte utslipp,

Dette gjør det norske systemet unødvendig komplisert og fører til unødig store administrative kostnader, mener Ciceros Asbjørn Torvanger. Konkurransetilsynet spør hvorfor kvotesystemet må gjennomføres allerede nå, når gjeldende avgifter og gjeldende lovregulering kan benyttes til å oppnå den samme effekt, nemlig reduserte utslipp.

Avgifter på oljesektoren

I Norges Naturvernforbund er man oppmerksom på dette, og er bekymret for at kvotesystemet kan svekke andre virkemidler for reduksjon av klimautslipp.

— Vi mener at oljesektoren må holdes utenfor kvotesystemet og fortsatt betale full CO2 avgift. Dessuten må Snøhvit gasskraftverket betale full CO2 avgift. Andre gasskraftverk må også holdes utenfor slik at de kan behandles etter forurensningsloven. Statoil har sagt at kvotesystemet representerer et smutthull for dem i forhold til det planlagte gasskraftverket på Mongstad. Siden dette skal produsere kraft og varme som Statoil selv skal bruke åpner kvotesystemet for at det kan inkluderes der, men kongen kan endre dette, sier Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

Haltbrekken krever videre at kvotene som skal tildeles må beregnes ut ifra 1990 utslippene og ikke 1998-2001, slik det er forutsatt. I 1990 var utslippene lavere enn gjennomsnittet for 98-01. 20 prosent reduksjon av 1990 utslipp vil derfor føre til at vi kommer på et lavere nivå enn om vi 20 prosent av 98-01, sier Lars Haltbrekken.