I går tok leder Erik Bratvold i Norges Sjømannsforbund bladet fra munnen i Bergens Tidende.

— Det er klar kulturforskjell mellom norske og asiatiske sjøfolk. Asiatene er dårlige til å takle kritikk. Vi nordmenn tar imot kjeft og fortsetter arbeidet vårt. Asiater prøver oftere å skjule at de har gjort noe feil, sa Bratvold til BT. Uttalelsen har vakt harme og oppstandelse.

- En kortslutning

Gunnar Lamvik er ansatt ved SINTEF Teknologiledelse, og har i en rekke år forsket på filippinske sjøfolk. Han rister på hodet over Sjømannsforbundet.

— Dette er en logisk kortslutning: Det går jo en rekke røverhistorier om alt det ville norske sjøfolk har foretatt seg gjennom tidene. Ingen setter likevel likhetstegn mellom historiene og det å være norsk. Eller: Selv om én nordmann oppfører seg dårlig i trafikken, betyr jo ikke det at alle nordmenn er dårlige sjåfører, sier Lamvik.

Han er overbevist om at Sjømannsforbundet bruker «Bow Eagle»-skandalen for det den er verd politisk. ý Forbundet kjemper for norske sjøfolk. Tragedien blir brukt til å score billige poeng.

- Voldsomt tidspress

Sjøfartsforskeren mener det er viktig å huske på den enorme forsørgerbyrden som hviler på de 20.000 filippinske sjømennene om bord i norske skip.

— Det kan selvsagt ikke forsvares at en styrmann renner i senk en båt og deretter lar fire fiskere drukne. Men det er likevel interessant å se på mulige årsaker til hans handlemåte. En filippinsk sjømann et helt familieforetak alene. Hjemme har han en hel slekt som er avhengig av hans inntekt.

Samtidig seiler han på kontrakter som blir fornyet en gang i året. Da blir «rullebladet» særdeles viktig. Det kan tenkes at annenstyrmannen stakk av fordi han rett og slett var redd for at familiens fremtid skulle legges i grus, forklarer Lamvik.

"Bow Eagle".
Foto: Juha Roininen