• Jeg ser ennå for meg hvordan kvikksølvet trillet som små kuler bortover glassplaten, forteller Maria Opedal, pensjonert tannlegeassistent. Nå vil UiB granske arbeidsforholdene i bransjen.

ARNE COLLIANDER

KARI PEDERSEN

En fjerdedel av tidligere tannhelsesekretærer i Hordaland eller deres barn slet med betydelige helseproblemer, ifølge professor Bente E. Moen. Dette er en av konklusjonene etter at Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB) har spurt 70 tidligere tannhelsesekretærer i Hordaland.

Moen synes denne andelen er oppsiktsvekkende stor.

— Derfor bør det helt klart forskes videre på om det er sammenheng mellom yrket deres og helseproblemene.

- Uvettig håndtering

En av dem som kanskje kan få svar er Maria Opedal. Hun har bak seg nesten 40 år i yrket, og forteller om mye uvettig omgang med det farlige kvikksølvet:

— Vi tenkte så lite over det. Først på 90-tallet kom påbudet om å bruke hansker og munnbind, forteller hun.

Opedal var bare ungjenten da en barndomsvenninne tilbød henne arbeid. Venninnen var ferdig utdannet tannlege og trengte hjelp.

— Jeg hadde ingen erfaring, men hoppet i det. Hun lærte meg opp.

Første arbeidssted var Opedal skule i Hardanger. Siden jobbet hun noen år hos en tannlege i Bergen, før det bød seg en ny mulighet i Ullensvang.

Pustet inn kvikksølvdamp

De første årene ble amalgam-fyllingene produsert i en egen maskin, forteller Opedal. Kvikksølvet kom på glass og ble veiet opp og blandet med amalgam-pulver.

Siden kom de nå beryktete tablettene, som ble varmet opp over en liten spritbrenner. Under oppvarming ble det frigjort kvikksølvdamp.

— På 60- og 70-tallet var amalgam mye i bruk?

— Å, ja. Den gangen begynte vi bak og boret oss fremover. Hele tannen ble fylt med amalgam. Jeg husker vi hadde et trillebord med glassplate der alt utstyret lå. Ennå ser jeg for meg kvikksølvet som trillet bortover glassplaten. Vi plukket det bare opp med hendene.

Hyppige aborter

All fokus som har vært på tannlegeassistentene den siste tiden, har fått Maria Opedal til å se på helseplagene sine med nye øyne.

— I mange år har jeg vært plaget med tette luftveier og svimmelhet. Anfallene kommer tre-fire ganger i året og er svært plagsomme. Svimmelheten har gått ut over balansen.

Forskerne forteller om hyppige aborter blant tannlegeassistentene. Maria Opedal mistet et ufødt barn på 70-tallet.

-L egen har nevnt allergi som en mulig årsak til luftveisproblemene mine. Nå er jeg begynt å lure på om all omgangen med kvikksølvet kan være en forklaring

- Gråt av glede

Etter at tannlegeassistentenes problemer ble tatt opp i NRKs Brennpunkt 10. mai, har Universitetet i Bergen fått 200 henvendelser. Mange har også tatt kontakt med Tannhelsessekretærenes Forbund.

— Flere medlemmer har grått av glede over at noen endelig har tatt tak i problemstillingen, sier forbundsleder Gerd Bang-Johansen.

— Mange har grublet på om det er deres skyld at de har fått barn med store helseproblemer. Nå kan de kanskje få svar, få vite at det er forhold de ikke har kontroll over selv, som er forklaringen, sier hun.

- «Her er pengene»

Arbeids- og sosialdepartementet har nå gitt Statens arbeidsmiljøinstitutt tre måneder på å finne ut om det er nødvendig å forske ytterligere. Tannhelsekretærenes Forbund ønsker at alt overlates UiB fortest mulig.

Universitetet kan tenke seg å utføre arbeidet, men har ikke midler.

— Vi har sendt søknad til Arbeids- og sosialdepartementet, men har forstått det slik at det vil ta tid før vi eventuelt kan få den innvilget, sier Bente E. Moen.

For ti millioner kroner mener Universitetet i Bergen at mye kan gjøres.

— Miljøverndepartementet har bevilget penger til kampen mot kvikksølv i EU-systemet. Når det dukker opp en konkret, nasjonal sak, nøles det. Forstå det den som kan, sier Gerd Bang-Johansen.

— Svaret burde selvsagt vært «her er pengene», tilføyer hun.