— Vi må derfor være innstilt på å endre jordbruksstøtten på en måte som kan aksepteres både internasjonalt og av bøndene hjemme, sier Akselsen, som ikke vil røpe hvor store reduksjoner Norge på dette stadiet vil legge i potten, men bekrefter at kuttene er vesentlige.

— Norge må også være villig til å redusere den interne produksjonsstøtten, i tillegg til tollsatsene, for å få G10-gruppen på skinner igjen, sier Akselsen. Han er blitt orientert om de nye norske innrømmelsene, som utenriksminister, Jonas Gahr Støre, tar med til sine allierte i G10-gruppen.

G10-gruppen, der også andre nettoimportører av mat som Sveits, Island og Japan er med, strever med å henge med i de mange parallelle forhandlingene og utspill som nå pågår. Det meste må være avklart på forhånd om WTO-forhandlingene i Hongkong i desember, ikke skal havarere.

Norge har høy beskyttelse

Norge har mye å ta fatt i, mener senior-forsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

— I tillegg til at Norge har blant de høyeste tolltariffene i OECD-området, er det en ekstra handelshindring at tollen ofte er i kroner per kilo istedenfor prosent. Dette gjør systemet mer uoversiktlig for eksportører i u-land, og vrir importen mot luksusvarer.

Grunnen til at det kan vri importen mot luksusvarer er at dyre varer, får samme påslag som billigvarer.

Hans råd er derfor å reformere systemet ved å innføre såkalt verditoll i stedet for dagens stykktoll.

— Norge kan også redusere tollsatsene ganske mye uten at det svir. Grunnen til dette er at det er mye luft i systemet. Uten å bli for teknisk betyr dette at de offisielle tollsatsene i gjennomsnitt kan reduseres ganske mye før de når dagens effektive tollsatser. De tollsatsene man forhandler om i WTO, er i gjennomsnitt over 150 prosent, mens de som faktisk gjelder er på under 100 pst. i snitt.

Motsetninger

Olav Akselsen mener det er en falsk debatt å stille opp de norske bøndenes interesser mot u-landenes interesser.

— Vi kan jobbe for gode vilkår for den norske bonden uten å ha dårlig samvittighet for de fattigste u-landene.

Og Norges Bondelag er enig:

— Afrika ber først og fremst om vern av egne markeder. Det er først på lengre sikt at de kan brødfø mer enn sin egen befolkning og etablere en konkurransedyktig industri. Nei, det er helt andre aktører enn de fattigste landene, de såkalte MUL-landene, som vil tjene på en liberalisering av verdenshandelen med matvarer, hevder bondelagsleder, Bjarne Undheim.

Han mener det er EU og USA og store utviklingsland med moderne jordbruksindustri som kommer til å tjene på nedbygging av toll og internstøtte.

For å illustrere de industrielle dimensjonene viser han til et nytt storfeslakteri i Brasil som vil ha en slaktekapasitet på 12000 storfe daglig. Dette slakteriet ville unnagjort på 22 dager - jobben norske slakteri gjør på et år.

Forsker Arne Melchior, mener på sin side at mange av de fattigere utviklingslandene vil tjene på liberalisering.

— Vi må differensiere mellom utviklingsland. Det er mange utviklingsland i gruppen over de fattigste MUL-landene, som har eksportpotensial allerede i dag.

Han nevner Pakistan på kraftfôr, Sør-Amerika på kjøtt og Afrika på grønnsaker og blomster.

Han mener Norge må nedprioritere noen områder og spør retorisk:

— Er det for eksempel nødvendig å prioritere honning og kraftfôr i Norge. Jeg tror disse jordbruksvarene i tillegg til kjøtt og grønnsaker, er svært viktig for mange u-land.

Ingen løfter

Norges Bondelag møtte i slutten av denne uken en åpen og forståelsesfull utenriksminister. Men de fikk ingen konkrete løfter om hva verktøykassen vil inneholde av muligheter til å redde norsk landbruk.

— For den norske bonden er tollsatsene klart viktigst. Deretter kommer intern produksjonsstøtte. Hvis handlingsrommet er for lite eller verktøykassen har for få redskaper, er det over og ut for det norske landbruket, sier Undheim.

— Norske bønder er sjanseløse mot den internasjonale matvareindustrien, mener han.

— Vil ikke en generell nedbygging av eksportsubsidier og internstøtte over hele fjølen, få verdensprisene til å stige og gi den norske bonden et pusterom?

— Nei det blir for teoretisk. Det er mye lavere kostnader i å produsere kjøtt og meieriprodukter i EU-land, selv om også de fjerner subsidiene. Og det er fra før lite eksportsubsidier på de produktene som kommer fra EU til Norge.

Men til tross for dystre utsikter forut WTO-forhandlingene i Hong-Kong, har lederen av Bondelaget, tillit til at norske myndigheter skal finne støtteordninger som sikrer fortsatt produksjon av norske landbruksprodukter.

TØFFE TIDER: - Norge må være villig til å redusere den interne produksjonsstøtten, i tillegg til tollsatsene, tror leder av utenrikskomiteen på Stortinget, Olav Akselsen. (Arkivfoto: Ørjan Torheim)