Hun mener det er naturlig å spørre seg selv: Var jeg sterk nok? Burde vi krevd mer?

— Samtidig er det klart at vi aldri ville tatt et valg dersom vi trodde det ikke var godt nok, sier Killengreen.

— 22. juli-kommisjonens rapport var mer alvorlig enn jeg trodde på forhånd, og naturlig nok stiller man seg spørsmålet: Var det noe vi kunne ha prioritert annerledes?

Killengreen sier hun med vilje har unnlatt å kommentere rapporten så lenge hennes etterfølger, Øystein Mæland, var i sin stilling. Da kunne det lett ha oppstått misforståelser om rollefordelingen, mener hun.

Skulle aldri ha skjedd

Killengreen har imidlertid blitt grundig intervjuet av kommisjonen og var derfor ikke overrasket over hovedtrekkene i rapporten.

I dag sier hun:

— Det er klart at 22. juli aldri skulle ha skjedd. Det dype alvoret i tragedien kommer på nytt inn over en med denne rapporten. Men den 22. juli er også en tragedie for norsk politi.

Killengreen sier vårt system har valgt politiet som det sivile samfunnets beskytter. Derfor er det naturlig at politiet i rapporten også får den store delen av ansvaret.

— Det man kan spørre seg i tillegg er om politiet hadde forutsetninger for å gjøre jobben.

Politiet må øve mer

Selv er Killengreen helt enig i alle læringspunktene i rapporten. Hun vil ikke kommentere enkeltsaker, men sier direktoratet har truffet mange vanskelige valg innenfor sine rammer.

På ett punkt er Killengreen helt klar: Politiet må øve mer. Killengreen er enig i kommisjonens kritikk.

— Jeg føler i dag sterkt at vi skulle hatt flere øvelser, sier hun, og er enig i påpekningen av problemene knyttet til de små politidistriktene og kapasiteten på operasjonssentralene.

På spørsmål om hun valgte IT-systemet for riksalarm fordi det var billigst slik Aftenposten har skrevet, sier Killengreen:

— Jeg synes det blir feil av meg å vurdere enkeltsaker i ettertid. Om den konkrete saken vil jeg likevel si at direktoratet ikke hadde truffet sitt valg dersom man hadde visst at dette ikke fungerte.

Mykt og skarpt

Killengreen sier det er en utfordring å ha et lokalt tilpasset nærpoliti og samtidig en skarp enhet som kan møte terror.

— Men det er ikke en ny utfordring. Kommisjonen peker på at balansen ikke har vært riktig. Men jeg konstaterer at arbeidet med å følge opp dette spørsmålet allerede er i gang, og det er betryggende.

— Bør de økonomiske og politiske rammene for politiet utvides?

— Det er viktig å understreke at det er politikerne som skal bestemme over politiet fordi det er politiet som er det sivile samfunns maktapparat. Politidirektoratets oppgave er å prioritere innenfor de rammene vi får av politikerne, sier Killengreen.