I gårsdagens BT slapp statsminister Jens Stoltenberg nyheten om at Bergen blir vertskap for internasjonalt toppmøte om karbonfangst— og lagring i slutten av mai.

Stoltenberg sa at et av formålene med møtet er å overbevise skeptikerne, ikke minst dem som frykter at CO2 kan lekke ut i havet og dermed forårsake store skader i det marine miljø. Lagringen skal nemlig skje ved å pumpe CO2 inn i geologiske formasjoner under havbunnen.

Peter M. Haugan, professor i geofysikk, mener statsministeren og resten av regjeringen driver en dårlig begrunnet PR-kampanje for CO2-lagring. Haugan forventer at skeptikere fra fagmiljøene også kommer til orde på Bergens-konferansen.

— Det finnes ingen målemetoder som kan fastslå om lagret CO2 faktisk holder seg på plass under havbunnen. Vi snakker her om lagringsløsninger som må være sikre mot lekkasjer i tusenvis av år, sier UiB-professoren.

Haugan er også hovedforfatter bak FNs klimapanels spesialrapport om fanging og lagring av CO2.

Forsurer havet

Økt CO2-tilførsel bidrar til forsuring av havet. Det vil kunne få alvorlige følger for organismer som bygger skjeletter og skall ved å utvinne kalsiumkarbonat fra sjøvannet. Økt surhet vil dermed særlig ramme krepsdyr og koraller, og sin tur kunne påvirke hele økosystemer i havet.

— Lekkasjer kan skje enten i form av dramatiske utblåsninger eller gradvis utsiving av CO2, sier Haugan. Han mener faren for lekkasjer er reell, og at effektene av jordskjelv og andre hendelser på langt nær er grundig nok vurdert.

Regjeringen vil bruke milliarder av kroner til CO2-håndteringen på Mongstad, som etter planen skal være i full drift fra 2014. Men ennå har ikke myndighetene tatt stilling til hva som skal skje med all CO2-en som skal fanges på «månelandingsanlegget» i Nordhordland.

Patenter og penger

  • Alt fokus har vært på utvikling av teknologi for fangst av CO2. Det er her de store aktørene øyner mulighetene til å sikre seg patenter og inntekter. Innsatsen for å løse lagringsproblemene står ikke i forhold til de storstilte månelandingsvisjonene. Først nå begynner man å se på dette, men det er 20 år for sent, sier Haugan.

Professoren på Geofysisk institutt mener det er hans ansvar som forsker å advare mot det han oppfatter som overdrevne forventninger til fangst og lagring av CO2.

Han er også sikker på at både regjeringens og EUs tidsskjema for karbonfangst- og lagring kommer til å sprekke. Det skyldes også internasjonale krav til miljøkonsekvensanalyser som skal belyse faren for lekkasjer og skader på det marine miljø.

Tordis-lekkasjen

Statsminister Jens Stoltenberg viste i gårsdagens BT til at StatoilHydro i en årrekke har hatt suksess med CO2-injisering på Sleipner i Nordsjøen. Her blir klimagassen pumpet ned i den såkalte Utsira-formasjonen.

— Det er riktig at denne formasjonen er god rundt Sleipner-feltet, men den er også veldig stor, har ulike egenskaper og er av varierende kvalitet, sier han.

Haugan minner om lekkasjen fra Tordis-feltet i Nordsjøen. Her skulle StatoilHydro skulle kvitte seg med oljeforurenset vann ved å pumpe det inn i sandsteinen under en annen del av Utsira-formasjonen.

  • Flere måneder senere oppdaget man at injeksjonen forårsaket sprekker og skapte lekkasjer, sier han.
KLIMALØSNING? Statsminister Jens Stoltenberg bruker erfaringene fra gassfeltet Sleipner som argument for CO2-lagring under havbunnen. Illustrasjonen viser hvordan naturgass (grønn) pumpes til overflaten, mens CO2 (blå) reinjiseres under havbunnen.
HO