I går ble fjorårets oppslagstall for norske aviser klare, med Dagbladet som den store taperen. I fjor sank opplaget i den tradisjonsrike avisen med 10.901 eksemplarer i fjor, til 135.611.

– Et fall på noe over 10.000 er mindre enn Dagbladet har opplevd de siste årene. For en avis som er vant til å bli betraktet som en av de store og viktige her i landet, er det likevel dramatisk at nedgangen er såpass markant. Hvis vi ser for oss at VG flater ut med et opplag på rundt 300.000 og Dagbladet stabiliserer seg på noe over 100.000, er det tross alt høye tall, internasjonalt sett. Situasjonen her i landet for noen år tilbake, med VG på oppunder 400.000 i en befolkning på i overkant av 4 millioner er avsindig i forhold til andre land. I internasjonal målestokk er dette store tall for denne typen aviser, sier Martin Eide.

Venter fortsatt nedgang

Sjefredaktør Anne Aasheim i Dagbladet sier at tilbakegang for papiravisen, og fremgangen på nett, var forventet.

– Jeg er stolt over å være redaktør i en avis som har 1,3 millioner lesere av sine samlede produkter hver dag. Men vi venter en fortsatt nedgang for papiravisen. Vi har som mål å stanse den, og vi setter i gang tiltak for å få gjort det. Allerede 5. april i år relanserer vi Magasinet på lørdagene, og dette vil være totalt annerledes enn de andre lørdagsmagasinene her i landet. Lørdag er tradisjonelt en god dag for Dagbladet, og vi har stor tro på dette nye produktet. Dessuten ser vi at vår avis er ledende på nyheter, kultur og debatt, og at vi hele tiden setter dagsorden her i landet. Det er viktig for oss, og det skal vi fortsette med, sier Aasheim.

Identitetskrisen

Martin Eide tror også at nedgangen vil fortsette, men han er usikker på hvor stor nedgang Dagbladets papiravis egentlig tåler.

– Det er umulig å svare på. Uansett må avisen gjøre en rekke grep for å klare seg, og det er den allerede i full gang med. Jeg tror Dagbladet kan tåle å bli liggende på noe over 100.000 i opplag. Det er også mulig at de må tone riksambisjonene sine noe ned, men det kan de antagelig leve godt med. Jeg tror også avisen må jobbe enda mer for å finne sin identitet.

– På hvilken måte?

– For Dagbladet er det sikkert fortvilende at fallet fortsetter, til tross for at avisen har gjort mye riktig de siste årene, sier han.

– At oppgangen for nisjeavisene fortsetter, kan være et signal. Det er aviser med klar profil og identitet som virkelig tar sine lesere på alvor. Dagbladet har forbedret og utvidet kulturdekningen sin, de har økt på med analyser og kommentarer og har svært solid litteraturdekning. Men folk merker det ikke. På førstesiden fortsetter Dagbladet med fjas, kjendiseri og råd for alt mulig. Dette er slikt vi lett finner på nettet hvis vi har behov for det. Dagbladets monomane satsing på å gi folk råd de strengt tatt ikke trenger, har satt hele aviskonseptet deres på spill, sier Eide.

Bjelland, Håvard