— Sorg kan vare livet ut, påpeker psykologene Atle Dyregrov og Elin Hordvik ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

De mener livskvaliteten kan gjenopprettes for dem som opplever dødsfall. Men de mener det er viktig å snakke med noen når dagene oppleves vanskelige. Kvinner har vanligvis størst behov for å samtale om det som har skjedd. Mange menn bearbeider følelsene på en mer «ensom» måte.

Smerter å miste

Det smerter å miste de vi er glade i. Livet må gå videre, men ofte er vi ikke klar over hva tap av nære familiemedlemmer og gode venner gjør med oss. Det er når de er borte, vi forstår hva de har betydd.

— Vi blir aldri helt ferdig med dødsfall som skjer mens en person ennå er ung. Fra uvirkelighet til å begynne med, dominerer den dype sorgen i starten. Med tiden vil de gode minnene bli mer fremtredende, mener de to psykologene.

Det hører livet til at eldre mennesker går bort, men når flere av de nærmeste går bort med måneders mellomrom, oppleves det sterkere. Å miste et barn eller en ektefelle, oppleves særlig vanskelig. Det er familie og venner vi søker trøst og støtte hos når følelsene blir påtrengende.

Mellom 25 og 35 prosent av dem som opplever plutselige dødsfall hos unge mennesker, har behov for profesjonell hjelp. De to psykologene har ofte bistått pårørende etter ulykker.

Overveldende følelser

— Hvilke reaksjoner er vanlig hos pårørende etter et plutselig og uventet dødsfall?

— De fleste reagerer med sjokk fordi hendelsen er uvirkelig. Følelsene er overveldende og kaotiske den første tiden, sier Atle Dyregrov og Elin Hordvik.

Etter hvert er følelsene mer nyanserte. De fleste opplever savn, lengsel, smerte og tristhet, mange sinne. Lunten kan være kort. Enkelte kjenner også på skyld og bebreidelse. Her er også mye angst. En er redd for at andre ting skal skje. Det er normalt å kjenne seg sliten og trett, samtidig med at søvnen blir dårligere.

Sorg kan også gi kroppslige reaksjoner som smerte, hodepine og andre besvær. Sorgen berører oss også eksistensielt, åndelig og sosialt. Mange kjenner på hjelpeløshet, forteller de to.

En hjelp å lytte

— Hvordan kan vi best hjelpe mennesker i sorg?

— Engasjement er viktig. Ta aktivt kontakt og spør hva du kan være til hjelp med. Bare å være der og lytte er hjelp i seg selv. Dessuten kan det være god avlastning å gjøre praktiske ting.

Men ingen skal ta over. Det kan øke følelsen av hjelpeløshet. Den enkelte må selv komme gjennom sorgen, påpeker Atle Dyregrov og Elin Hordvik.

De understreker også hvor viktig det er å strekke seg ut og holde kontakt over tid, ikke bare den første vanskeligste tiden.

I arbeidslivet blir vi lett fanget av det moderne menneskes krav til suksess. Den holdning bedriften og arbeidskolleger har til mennesker i sorg er viktig. Det er nyttig å ta høyde for dårlige dager. Signaler om at det er ok å være borte en dag, kan hjelpe.

— Når er sorgen så tung å bære at det er nødvendig å be om profesjonell hjelp? Vi er forskjellige og det tar ulik tid å komme til hektene igjen. Der sorgen etter noen måneder fortsatt går ut over livssituasjonen både privat og på jobb, kan det være rett å be fagfolk om hjelp. Ingen skal gå med konstant skyldfølelse, minner som stadig plager dem, eller angst som blir lammende i flere måneder, sier Atle Dyregrov og Elin Hordvik.

HJELP. Varer sorgreaksjonene over lengre tid bør folk søke profesjonell hjelp, sier Atle Dyregrov og Elin Hordvik.
FOTO: TOR KRISTIANSEN