— Synske personer er uegnet i en politietterforskning, og bør ikke ha noen rolle i etterforskningssaker, mener politimesteren i Hordaland. Han sier han håper etterforskningsarbeid ikke lar seg distrahere av personer som hevder å være synske.

— Hvorfor skal ikke synske ha noen rolle?

— En politietterforskning er anlagt for å finne spor, og bevise skyld eller uskyld. Oppi dette er synske uegnet.

— Kan det skade en etterforskning?

— Vet ikke. Men jeg håper politiets etterforskere går etter egne spor, og ikke lar seg påvirke av slike innspill. Slike elementer har ikke betydning.

— Kan det tenkes at en synsk person kan utpeke en drapsmann?

— Jeg tror ikke det. Det er min personlig mening.

Refvik sier han ikke vil karakterisere det konkrete programkonseptet «Fornemmelse for mord» på TVNorge. Han har ikke sett det. Han vil heller ikke se det i fremtiden. At pårørende selv kontakter synske i rene forsvinningssaker, har han derimot forståelse for.

— Jeg kan forstå at de ønsker alle steiner snudd.

Psykolog og professor Atle Dyregrov mener det er fullt forståelig dersom pårørende velger å benytte synske personer, spesielt i saker der noen er forsvunnet. Men han er kritisk når andre kobler inn synske på vegne av familien, eller når tv-programmer gjør det til underholdning.

— Skulle de finne noe, er det selvfølgelig en fordel. Men her er det grunn til å tro at mange blir skuffet, sier Dyregrov.

Fra sin egen praksis vet han at opplysninger fra synske personer har lagt sten til byrden for de pårørende.

— Ofte er det velmenende bekjente som kontakter synske. Det legger et ekstra press på familien, sier han.

Politidirektør Ingelin Killengreen ønsker ikke å gå ut med et prinsipielt syn på de synske. Rådgiver Wemunn Aabø i politidirektoratet sier til Bergens Tidende at det er opp til den lokale politimester å velge sine etterforskningsmetoder.