Når den rød-grønne regjeringen feirer ettårsdagen om få uker, er det i kjølvannet av stygge feilskjær og indre trøbbel. Sjefen selv blir levnet liten ære, slik et knippe avisredaktører vurderer hans innsats i samtale med Bergens Tidende.

Jens Stoltenberg kommer også dårlig fra det når vi ber dem trekke sammenlikninger med forgjengeren, Kjell Magne Bondevik.

Både sjefredaktører og politiske redaktører fremhever spesielt Odfjell-saken og sykelønnsstriden som oppsiktsvekkende eksempler på «uforståelig» og klønet politisk håndverk.

– Halvhjertet

Tom Hetland, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, lurer på om statsministeren rett og slett har et «halvhjertet forhold» til det rød-grønne regjeringsprosjektet.

– Han lever heller ikke opp til Olof Palmes kjente slagord «politikk er att viljen». I en rekke saker virker det som om han ikke har hatt en god nok plan. Jeg trodde for eksempel at det i sykelønnsforslaget lå en bevisst tanke om også å ta et oppgjør med LO. Men det viste seg altså ikke å være tilfelle, sier Hetland, som tilføyer at han er lite imponert over Stoltenberg som regjeringssjef.

– Bondevik flinkere

Politisk redaktør i Dagsavisen, Arne Strand, mener Stoltenberg har en lettere oppgave enn Bondevik hadde i sin siste regjering: Forholdet til Høyre var mer problematisk for Bondevik enn SV er for Stoltenberg.

– Det er overraskende, og komplett ubegripelig, at Stoltenberg begikk slike feilvurderinger som vi har vært vitne til i det siste. Bondevik var flinkere til å lytte, og jeg vil gå så langt som å hevde at han også var flinkere til å holde kontakt med organisasjonene i arbeidslivet enn Stoltenberg har prestert.

Det har vært for mye indre uro og tabber fra regjeringens side til at han kan få karakteren godkjent, sier Strand.

Svakheter i reprise

Politisk redaktør Harald Kjølås i Sunnmørsposten har lite pent å si om Stoltenberg.

– Han er ikke akkurat noen utpreget sterk leder, lyder redaktørens underfundige kommentar.

Kjølås mener at han har vist mange av de samme svakhetstrekk som da han forrige gang var statsminister.

Men om han har en vanskeligere oppgave enn Bondevik hadde de siste fire årene? Langt på vei har han det, mener Kjølås, ikke minst på grunn av SV «som i sitt vesen er et udisiplinert parti».

– Lite tydelig

Sjefredaktøren i Fædrelandsvennen, Finn Holmer-Hoven, mener Stoltenberg har et vanskelig utgangspunkt. Han påpeker at Bondevik hadde tre «disiplinerte» partier å forholde seg til, mens SV og til dels krefter i Arbeiderpartiet har kultur for å kjøre sololøp.

– Likevel fremstår Stoltenberg som alt annet enn dyktig som leder. Han er lite tydelig, og forbausende konfliktsky. Han har heller ikke på langt nær samme autoritet i egne rekker som Bondevik og Kåre Willoch hadde.

– Altfor stor i kjeften

BTs politiske redaktør, Trine Eilertsen, kaller statsministerens opptreden i sykelønnsstriden «amatørmessig», ettersom han tidligere i sterke ordelag forsikret at sykelønnsordningen ikke skulle endres.

Hans store svakhet er at han på område etter område lovet for mye, og at han har vært «altfor stor i kjeften» i forhold til det som var mulig å gjennomføre, slik hun ser det.

Ifølge Eilertsen har vi en svak regjeringssjef som dessuten er «fjern og arrogant» i den offentlige debatt.

– I minefelt

Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten mener Stoltenberg er sterkere som praktiker enn som strateg.

– Det er litt for mange eksempler på at statsministeren ikke har oppdaget landminene før han har gått rett på dem, sier Stanghelle.

Han synes at inntrykket av Stoltenberg som statsminister er «ujevnt». Han minner om at vi her til lands har en sterk hang til å rette søkelyset mot statsministerne for alt som ikke fungerer godt. Derfor må vi nyansere. Stoltenberg har for eksempel lykkes med å bevare samholdet i regjeringen – og humøret er det ingen ting i veien med! mener Stanghelle.