• Kampen mot klimaendringer har fått et oppsving etter at Kyoto-avtalen har trådt i kraft. Men vi må innstille oss på enda strengere krav til utslipp av klimagasser etter 2012.
John Lindebotten

Det er miljøvernminister Knut Arild Hareide som sier dette til Bergens Tidende. Mandag kveld setter han seg på flyet til Buenos Aires for å delta på COP 10 ( C onference o f the parties), som er det 10. møtet i FNs klimakonvensjon. Målet er å bringe verden et godt stykke videre i arbeidet med å få det globale klimaet under kontroll.

— Kyotoavtalen trer i kraft nå i begynnelsen av 2005. Den krever at verdens industriland samlet reduserer sine utslipp av klimagasser med 5 prosent innen 2012. Men vi må bli mer ambisiøse enn som så. Det kreves 50 prosents reduksjon innen 2050 dersom vi skal ha håp om å snu eller stoppe utviklingen mot et varmere klima, sier Knut Arild Hareide.

Sparer u-landene

— Den nåværende avtalen om klimautslipp omfatter bare verdens industriland. Men fremtidige økonomiske stormakter som Kina, India og Brasil omfattes ikke av avtalen. Må vi ikke stille krav til dem også, pluss alle utviklingslandene, for å komme videre i arbeidet mot klimaendringer?

— Jeg har en åpen holdning til det å stille krav til disse landene. Og det er viktig å få dem inn i systemet. Men vi må også erkjenne at det er verdens industriland som først og fremst har skapt klimaproblemene på grunn av sine enorme utslipp av klimagasser, og da påligger det disse landene et særlig ansvar for å rydde opp. Av den grunn tror jeg at utviklingslandene og de landene som er på vei opp heller ikke bør omfattes av den avtalen som må gjelde etter 2012.

— Vi må bidra til en forståelse i disse landene for alvoret i klimaendringene, og gjøre dem bevisste på at utviklingslandene vil være blant de store taperne dersom oppvarmingen av klimaet fortsetter. Samtidig må vi vise en inkluderende holdning, gi dem en utstrakt hånd og hjelpe dem til de ressursene de trenger for å utvikle seg i en miljøvennlig retning.

Nyttig rapport

For vel en måned siden ble det fremlagt en omfattende forskningsrapport, ACIA-rapporten, der det ble påvist at klimaendringene alt har begynt å få dramatiske følger for Arktis. Isdekket over Polhavet smelter. Det naturlige levevilkårene for isbjørn er i ferd med å forsvinne. Tundraen tiner slik at veier, jernbaner, byer og industrianlegg knekker sammen.

— Det er klart at jeg vil bruke ACIA-rapporten for det den er verdt under klimakonferansen i Buenos Aires. For meg som politiker er det svært nyttig å få opp i hendene så god dokumentasjon på de menneskeskapte klimaendringene, sier miljøvernministeren.

Virkninger og tilpasninger

Når dette leses, har klimakonferansen i Buenos Aires allerede pågått en uke. Den startet 6. desember og avsluttes 17. desember. Ca. 5000 utsendinger og observatører er ventet til Argentinas hovedstad i løpet av disse to ukene. Første delen av konferansen foregår på embetsmanns- og ekspertnivå, der problemene bearbeides og forberedes til alle miljøvernministrene dukker opp for å ta de politiske beslutningene. Miljøvernminister Knut Arild Hareide vil i tillegg delta i paneldebatter sammen med kollegaer fra andre regjeringer.

Det er ventet at årets klimakonferanse først og fremst vil ta for seg virkninger av klimaendringer og diskutere hvordan man skal tilpasse seg de endringer som vil komme. Og nettopp i en slik sammenheng vil ACIA-rapporten om klimaendringene i Arktis være et viktig dokument.

Stort norsk sendelag

Den norske delegasjonen under klimakonferansen i Buenos Aires teller mellom 25 og 30 personer. Avdelingsdirektør Harald Dovland fra Miljøverndepartementet leder den norske delegasjonen fra konferansens begynnelse.

Stortinget vil være representert ved fire fra Energi- og miljøkomiteen; leder Bror Yngve Rahm, KrF, nestleder Hallgeir Langeland, SV, andre nestleder Øyvind Vaksdal, FrP og Leif Frode Onarheim, H.

ILDDÅP: Miljøvernminister Knut Arild Hareide leder den norske delegasjonen under avslutningen av klimakonferansen i Buenos Aires denne uken. HELGE SUNDE (foto)