Før jul foreslo regjeringen å fjerne blasfemiparagrafen i den nye straffeloven, i tråd med ønsket fra AP og SV. Men i stedet for å la det bli med det foreslo regjeringen å utvide rasismeparagrafen til å gjelde hatefulle ytringer slik at straffeloven fikk «et vern mot kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn».

— Dette var Storbergets idé, og han mente det burde bli en god sak for regjeringen, sier flere regjeringskilder til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

— Senterpartiet ønsket sterkt å beholde dagens blasfemiparagraf, men vi var forberedt på at Ap og SV ville si nei til dette. Et kompromiss var ikke i våre tanker, sier en kilde i Senterpartiets rekker.

Kaster nytt lys

Disse uttalelsene kaster nytt lys over dragkampen internt i regjeringen før jul i fjor. Inntrykket som ble skapt, var at det var Senterpartiet som tvang Ap og SV i kne i denne saken.

Onsdag 4. februar meldte NTB at det var Sp-leder Liv Signe Navarsete som var arkitekten bak forslaget, men ANBs kilder bekrefter at det var Storberget selv som sto bak. Statsministeren og de to andre partilederne skal så ha ment at dette var et godt kompromiss.

Tok æren

Da stormen i opinionen og i pressen kom på nyåret, følte Navarsete seg tvunget til å droppe forslaget hun hadde tatt på seg æren for. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sa at «det står respekt av» Senterpartiet snuoperasjon, mens finansminister Kristin Halvorsen (SV) var ”imponert over Navarsetes retrett.

Ap og SV ville i utgangspunktet fjerne den sovende paragrafen som gjør det straffbart å framføre blasfemiske uttalelser. Sp ville beholde blasfemiparagrafen.

Storberget ønsker ikke å kommentere ANBs opplysninger.

TILBAKE: Justisminister Knut Storberget vendte tilbake til jobb nylig, etter å ha kollapset 25. februar. Nå får han skylden for enda en av regjeringens fadeser.
SCANPIX