Årsaken er at datalinjen mellom Forsvarsdepartementet og SMK er kryptert.

– Linjen er ikke kryptert av FOST. Denne spesielle linjen er kryptert på en slik måte at ingen andre enn nettopp Forsvarsdepartementet og SMK kan dekryptere den, sier statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Forsvarsdepartementet til NTB.

Statsministeren og hans stab er dermed ute av denne saken. Det er ikke i SMK den mulige ulovlige overvåkingen har funnet sted, konkluderer Barth Eide.

To tilfeller

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sier at grunnlaget for siktelsen, ransakingen og etterforskningen i Kripos-regi er mistanke om to uhjemlede tilfeller av monitoring overfor henholdsvis departementene og Slottet. Hun anser saken som alvorlig, men sier ikke noe konkret om mistanken gjelder innhold.

Forsvarssjef Sverre Diesen sier til NTB at andre statsorganer som benytter seg av Forsvarets nettverk av sikkerhetsgrunner må finne seg i at all trafikk blir behandlet på samme måte.

– Forsvaret har aldri hatt noe ønske om å overvåke andre statsorganers nettverk. Vi har et ansvar for sikkerheten i eget nettverk og det sikkerhetsarbeidet skiller selvfølgelig ikke på om brukeren er sivil eller militær, sier Diesen.

Høyre sendte fredag et brev til forsvarsministeren og ba om en redegjørelse om saken, noe Strøm-Erichsen stilte seg positivt til.

Monitoring sentralt

Innholdet i begrepet «monitoring» vil stå sentralt når Kripos i neste uke skal trekke de foreløpige konklusjoner i den såkalte overvåkingssaken.

Siktelsen for brudd på paragraf 15 i sikkerhetsloven er rettet mot Forsvarets Sikkerhetstjeneste basert på straffelovens paragraf 48a, som retter seg mot foretak og ikke enkeltpersoner.

Statsadvokat Petter Mandt sier til NTB at sikkerhetsloven bare hjemler adgang til monitoring for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. I lovens forstand betyr monitoring «avlytting av tale eller avlesning av elektroniske signaler som kommuniserer i eller mellom informasjonssystemer.»

Konserndirektør i sikkerhetsselskapet Norman ASA, Are Føllesdal Tjønn, mener FOSTs sikkerhetsarbeid slik det konkret er beskrevet i direktivet for overvåking, er en form for monitoring som dog ikke tillater kontroll med innhold.

– Det blir som i Statens vegvesen. Man skal følge trafikken av sikkerhetsgrunner, men ikke kontrollere hvem som sitter i bilene, sier Føllesdal Tjønn.

Skjellig grunn

Oslo tingrett fant skjellig grunn til å akseptere Forsvarsdepartementets mistanke og ga for noen dager siden Kripos grønt lys for å ransake FOSTs lokaler på Jørstadmoen ved Lillehammer.

Statsadvokat Petter Mandt sier til NTB at han ikke vil gå inn på sakens teknologiske side før det er klarlagt hva som egentlig har skjedd. Han forholder seg til siktelsen og sakens juridiske sider og det betyr også at politiet definerer monitoring som noe bare Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har anledning til å hjemle.

TEKNISK UMULIG: Ifølge Forsvarsdepartementet er det ikke teknisk mulig å overvåke trafikken mellom Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor.
Lise Åserud/SCANPIX