— Gjelden vil balle på seg så lenge de lever. Det er et umulig krav å stille til personer som soner en fengselsdom og er fattige på ressurser, sier Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

- Håpløs ordning

Mathiesen mener det offentlige bør dekke erstatningsbeløpet, både av hensyn til fornærmede og den ansvarlige. Ansvar kan etter hans mening statueres på andre måter.

— Dagens ordning er håpløs. Dersom staten betalte, ville straffedømte hatt en mulighet til å leve et normalt liv etter soning og skadelidte ville fått pengene de ble tilkjent, sier Mathiesen.

Han mener de store erstatningssummene bare medfører at sjansen for tilbakefall blir større.

— Når man mister enhver mulighet til å klare seg økonomisk, er det lett å tenke at man like gjerne kan fortsette med kriminell virksomhet, sier han.

Følger dem hele livet

Bjarte Askeland, professor i rettsvitenskap ved UiB, reagerte selv som dommerfullmektig på at personer uten fast arbeid gjerne satt med gjeld på flere millioner.

Han mener det er et klart samfunnsproblem at skadelidte ikke får pengene de har krav på.

— Preventive grunner tilsier at man ikke tar for lett på disse kravene, sier han.

For andre typer gjeld kan man inngå en gjeldsordning, noe som betyr en mulighet til gjeldfrihet etter fem år. Derimot følger gjeld pådratt gjennom en kriminell handling som regel de voldsdømte hele livet.

— Utgangspunktet er at slik gjeld må dekkes fullt ut. Eventuell gjeldsordning fremtrer lett som støtende, sier Askeland.