Det sier Ragnhild Bjørnebekk, forsker ved Politihøgskolen i Oslo.

— Mye fysisk aggresjon er ikke unaturlig hos små barn, men de fleste roer seg i tre-fire-årsalderen. Et mindretall utvikler aggresjonsproblemer som de tar med seg inn i voksenlivet, påpeker Bjørnebekk.

70 prosent anmelder ikke

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå tyder på at dette mindretallet har økt betydelig siden tidlig på 90-tallet:

  • aldersgruppen 5 til 14 år er antall siktede for legemsbeskadigelser og -fornærmelser nesten femdoblet mellom 1992 og 2001.
  • aldersgruppen 15 til 17 år er antallet tredoblet.
  • aldersgruppen 18 til 20 er antallet økt med «bare» 40 prosent i denne perioden.

(For statistikkformål bruker SSB siktelser også om barn under 15 år, til tross for at de ikke kan straffes.)

Enda mer oppsiktsvekkende er det at aldersgruppen 15 til 17 år i 2001 nesten hadde tatt igjen aldersgruppen over seg i antall voldsforbrytelser.

Samtidig viser en rapport fra Bergen legevakt at hele 70 prosent av voldsofre som oppsøker Bergen legevakt ikke anmelder volden. Det kan tyde på at mørketallene når det gjelder vold er betydelige.

- Beregnende og kyniske

Den største risikofaktoren for å bli voldsutøver, er å komme fra et voldelig hjem, sier forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo.

— Det gjelder enten man er offer, utøver eller vitne. Når barna opplever vold i hjemmet, lærer de at det er slik man løser konflikter. En annen risikofaktor er gjentatte krenkelser, for eksempel dersom barna blir utsatt for langvarig mobbing eller flytter mange ganger fra sted til sted, sier hun.

— De fleste utøver vold i kameratgjengen, på skolen eller i hjemmet. Men noen går over til å bruke vold når de gjør kriminelle handlinger og hindres i å nå sine mål. De har ofte dårlig kontakt mellom tanker og følelser. De er mer beregnende og kyniske, og plages ikke av dårlig samvittighet. Av og til kan de danne grupper og ser på seg selv som hevet over loven, påpeker Bjørnebekk.

- Utagerende jenter

Bjørnebekk peker også på at det er en internasjonal tendens til at flere unge jenter blir voldsutøvere.

— Det har nok sammenheng med at vi har fått flere antisosiale, kvinnelige rollemodeller. Vi ser det for eksempel i kulturlivet, i filmer og musikkbransjen. Men det har også blitt vanligere med kvinner i fengslene.

— For de fleste ungdommer har ikke dette noe å si for atferden deres. Men for den lille gruppen som er sårbar, virker det negativt. Vi ser også en endring i disse jentenes atferdsmønster. Mens de tidligere var selvdestruktive, er de nå utagerende, sier Bjørnebekk.

Politiførstebetjent Wenche Helle ved ungdomsseksjonen i Hordaland politidistrikt påpeker at de aller fleste voldsutøverne er gutter.

— Men vi ser en tendens til at de få jentene vi kommer i kontakt med, er gjengangere i større grad enn guttene.

De siste tre månedene har seksjonen registrert ti legemskrenkelser der antatt gjerningsmann er under 18 år. Alle er gutter.

— Fellestrekket for mange er at de ikke har det så greit hjemme. Mange er under barnevernets omsorg, og en del sliter med bakenforliggende problemer som ADHD. Ofte opplever vi at andre offentlige etater griper tak i problemene når vi setter oss ned og tar en bekymringssamtale, sier Helle.

BT har ikke fått tak i tall for Bergen for samme periode, men antall anmeldelser mot unge voldsmenn ser ut til å ha ligget relativt stabilt fra 1999 og frem til i dag