— Det handler om innstillingen til den som spiller. Hvis du ikke selv får øynene opp for at det er et alvorlig problem, er det ingen behandling som vil hjelpe, mener 41-åringen, som har gått i samtaleterapi.

— Paradokset er at selv om de spilleavhengige føler at de får bedre kontroll, spiller de statistisk sett like ofte som før, sier forsker Helge Molde ved Universitetet i Bergen. Han står bak den ennå upubliserte studien om behandling av spilleavhengige.

Mistet jobb og familie

  • Det begynte med de gamle kronespillautomatene. Det var relativt uskyldig. Men så begynte de nye automatene å dukke opp på butikker og rundt om. Etter hvert spilte jeg for mer enn jeg kunne avse, sier 41-åringen fra en av Bergens nabokommuner.

— På det verste kunne det minst gå 5000 kroner i måneden, sier han.

Som mange andre spillavhengige var det drømmen om den store premien som drev ham.

— Jeg hadde en fast runde, og trodde jeg skulle finne rytmen i maskinene.

41-åringen måtte gi opp firmaet han drev, og konen gikk fra ham. Han fikk seg ny jobb, som medførte ansvar for å håndtere kontanter daglig.

— Jeg skulle liksom bare «låne». Men det ble til at jeg tok mer enn jeg greide å betale tilbake. Det endte med et oppgjør med jobben. Da skyldte jeg omkring 40.000 kroner.

41-åringen ble omplassert til en annen stilling. Han så at livet var i ferd med å bli ødelagt av spillingen, og ba om hjelp.

Han gikk til samtaleterapi, og fikk hjelp til å analysere hva som utløste spillingen.

— Og så hadde jeg en notisbok hvor jeg fikk beskjed om å notere hvor mye jeg spilte for og hvor mye jeg vant. Det ble mye røde tall der, sier han.

3000 kroner uken

Utvalget i Helge Moldes spillestudie var på 32 personer. De gikk gjennom en litt annen type behandling enn 41-åringen: Gruppeterapi over syv uker - som er den vanligste formen for behandling av spilleavhengige i Norge. Denne behandlingen handler om å bryte tankemønsteret.

På grunn av publiseringsregler, kan han ikke gi nøyaktige resultater fra undersøkelsen.

  • Men utvalget delte seg i to hovedgrupper. Den ene gruppen viste bedring over tid, den andre ikke. Gjennomsnittlig ble reduksjonen i summen de spilte for ikke vesentlig forskjellig, sier Molde.

De aller fleste hadde utgifter på rundt 3000 kroner ukentlig ved oppstart. Til tross for at mange i snitt spilte like mye som før, opplevde likevel flere at de mestret bedre sine egne tanker om å vinne penger.

- Overrasket

Han sier at han er overrasket over at behandlingen hadde en såpass liten effekt.

  • Mange fikk bedre mestring og kontroll. Det tar tid å endre atferd, å overføre tanker til handling, sier Molde.

Det betyr, mener han, at behandlingstilbudet til spilleavhengige må bli bedre.

  • Behandlingen er veldig fokusert på pengespill. Men disse personene trenger en mer fullverdig behandling, sier Molde.

I tillegg til spilleproblemene, sliter mange med plager som psykiske vansker, stor gjeld, familie- eller jobbproblemer.

  • Jo flere tilleggsproblemer, jo mer tid trenger personene i behandling, sier spilleforsker Molde.

- Fikk kvalmebyger

For 41-åringens del ble prosjektet der han fikk behandling avsluttet. Likevel klarte han å slutte, og har ikke spilt på flere år.

Han har gjort opp gjelden sin, har fått ny familie og er tilbake i sin gamle jobb. I dag har han ikke problemer med å håndtere penger i jobben.

— Mens automatene fortsatt sto rundt om, fikk jeg kvalmebyger når jeg gikk forbi dem. Jeg var lykkelig den dagen de forsvant.

Silje Katrine Robinson