TOR LEIF PEDERSEN

De tillitsvalgte for de sivilt ansatte arbeiderne ved verkstedet på Haakonsvern mener organiseringen av vedlikeholdet på fartøyene på Haakonsvern er nok et eksempel på manglende økonomistyring i Forsvaret.

— Stortinget har vedtatt at det skal kjøpes inn 5 nye mtb-er av Skjold-klassen og 5 nye fregatter av Nansen-klassen. Disse fartøyene skal seile, og trenger vedlikehold. Når de ti fartøyene etter hvert kommer i drift, vil behovet for vedlikeholdskapasitet øke vesentlig. Samtidig er det vedtatt at Forsvaret skal redusere tallet på ansatte ved verkstedene i Forsvaret. Disse verkstedene må i dag konkurrere med sivile verksteder om vedlikeholdsoppdragene, sier klubbleder Tor Rasmussen, nestleder Kurt Polden og sekretær Roar Lokøy i verkstedklubben.

Ifølge de tillitsvalgte ga Forsvarsdepartementet i slutten av 2004 et utvalg i oppdrag å utrede om verkstedene i Forsvaret kunne gjøres om til et aksjeselskap og blir løsrevet fra Forsvaret.

Ble overrasket

— Utvalget var sammensatt av representanter for Forsvarsdepartementet, ledelsen for Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO), Fellesforbundet og konsulentfirmaet Capgemini. Utredningen konkluderte med at verkstedene - med unntak av ubåtverkstedet på Laksevåg - kan vurderes omgjort til aksjeselskap. Utvalget gjorde også en beregning av behovet for verkstedtjenester. Da ble selv Forsvarets representanter overrasket, sier Rasmussen, Lokøy og Polden. Sistnevnte satt for øvrig i utvalget.

— Utvalget avdekket et gap på vel 300.000 timeverk mellom det antall timeverk Forsvarets verksteder kan bidra med og det fremtidige behovet. For å dekke økningen i vedlikeholdsbehovet, kan Forsvaret enten øke tallet på fast ansatte verkstedsfolk med minst 200 årsverk, eller gå ut på det sivile markedet og kjøpe tjenestene der, sier de.

Kjøper folk fri

De tillitsvalgte viser til at Stortinget har vedtatt at bemanningen ved Forsvarets verksteder skal ned. For å få dette til, må et tilstrekkelig antall verkstedansatte kjøpes ut av Forsvaret gjennom ulike former for frikjøpingspakker.

— Kostnaden med denne nedbemanningen, altså reduksjonen i antall timeverk i egne verksteder, kommer i tillegg til kostnaden med innleid vedlikeholdskapasitet. De eksisterende verkstedene har ikke kapasitet og tilstrekkelig med kompetente fagfolk i dag for å dekke det fremtidige vedlikeholdsbehovet. For å klare det, blir de nødt til å leie inn eksternt vedlikeholdspersonell, sier tillitsmennene.

Kjøper sivil kapasitet

De tillitsvalgte mener Forsvaret vil presse ut et stort antall verkstedsfolk for å nedbemanne, og i neste omgang leie inn fra andre leverandører for en høyere pris enn om de var ansatt i Forsvaret.

— Dermed blir kostnaden med vedlikeholdet av Forsvarets fartøyer nær doblet i forhold til om de beholder de verkstedfolkene de har i dag og i tillegg knytter til seg de 200 årsverkene som trengs. Det blir faktisk billigere for Forsvaret å øke tallet på egne verkstedfolk enn å nedbemanne og kjøpe tjenester fra det sivile markedet, hevder de tre tillitsmennene.

De viser til at Sjøforsvaret i dag setter vekk 50 prosent av behovet for verkstedtjenester.

— Verkstedet på Haakonsvern, Ramsund og Horten er underbemannet etter at 50 mann ble kjøpt ut med sluttpakker. I tre til syv år får disse 50 frikjøpte tre fjerdedeler av den lønnen de hadde da de sluttet. For å få jobbene gjort, måtte verkstedet i fjor leie inn folk som utgjør en merkostnad på 3,75 millioner. Denne merkostnaden kommer i tillegg til kostnaden med å betale sluttpakken til de 50 som ble kjøpt ut.