19. november 2008 gikk det bergenseide lasteskipet «Crete Cement» på grunn ved Fagerstrand. Skipet tok inn store mengder vann, og ble strandsatt i Grisebukta for å unngå fullt forlis.

I dag har Statens Havarikommisjon offentliggjort rapporten etter havariet. Den blinker i første rekke ut menneskelig svikt som årsak til grunnstøtingen.

Glemte å svinge

«Crete Cement» var på vei til Slemmestad med 5000 tonn sement da det grunnstøtte klokken 06.30. På dette tidspunktet var skipets overstyrmann på broen sammen med en los, mens kapteinen lå og sov. Det drøyt 4000 bruttotonn store skipet gikk på grunn fordi losen glemte å skifte kurs ved et kritisk punkt. Mye tyder på at losen hadde duppet av ved roret.

Først da GPS-systemet utløste en alarm forsøkte man å tvinge «Crete Cement» hardt til styrbord — men for sent.

Etter grunnstøtingen tok «Crete Cement» inn så mye vann at losen valget å sette skipet på land i Grisebukta, som er klarert for slike formål. Skipet tok inn stadig mer vann, og manskapet ble evakuert. «Crete Cement»ble liggende i Grisebukta i vel en måned.

Peker på søvnmangel

I sin rapport påpeker Havarikommisjonen at losen som skulle føre skipet trygt i havn, bare hadde fått 3,5-4 timer søvn forut for vakten. Selv om losens arbeidsbelastning lå innenfor det lovlige, ber kommisjonen Kystverket om å vurdere om dagens regelverk åpner for en uforsvarlig vaktordning for losene.

Samtidig får kapteinen på «Crete Cement» kritikk for ikke å ha overvåket losens navigasjon nøye nok. Overstyrmannen var eneste mann på broen, og var distrahert av andre oppgaver da skipet grunnstøtte.

Ikke vanntett

Kommisjonen påpeker også at skipet raskt tok inn mye vann fordi maskinrommet ikke var tilstrekkelig sikret. En luke som skulle vært vanntett var bare sikret med tre av 24 bolter, og Havarikommisjonen mener at skipets konstruksjon utgjør et risikomoment som bør fjernes ved fremtidig skipsdesign.

Ettersom «Crete Cement» ble kjørt på land på en strand som var klargjort for formålet, var det bergings— og oljevernutstyr i umiddelbar nærhet. Miljøskadene fra havariet har i ettertid vist seg å være minimale.