• Det aller tryggeste å bruke søsken som benmargsdonorer, sier professor Øystein Bruserud.

Han er spesialist i blodsykdommer på Medisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssjukehus, og forsker blant annet på Akutt myelogen leukemi (AML).

Sykdommen rammer mellom 120 og 150 norske pasienter hvert år, de aller fleste voksne.

— AML er en av de mest aggressive kreftsykdommene. Mindre enn femti prosent av pasientene blir friske igjen, selv med den mest intensive cellegiftbehandling, sier Bruserud til BT.

I tillegg til cellegiftbehandling finst det en annen mulighet til å bli frisk igjen: Stamcelletransplantasjon - også kjent som benmargstransplantasjon. Cirka en tredjedel av pasientene får slik overføring.

— Hvis det er liten sjanse for at pasienten blir frisk igjen av cellegift, kan transplantasjon være effektivt, men samtidig risikofylt. For barn egner ofte transplantasjon seg bedre enn for voksne. Ingen over 60 år får slik behandling på grunn av høy risiko for dødelige komplikasjoner i sammenheng med transplantasjonen, forklarer Bruserud.

Søsken er førstevalget blant donorer. Jo større søskenflokken er, desto større er sjansen for å finne en mulig donor.

— Av og til kan også mor eller far være giver, men det er veldig uvanlig. Hvis ingen i slekten passer som donor, må man lete i et datanett for hele verden, men det er langt mer risikofylt og tidkrevende.