— Fordelen med solcelleenergi er at den er utslippsfri, har lang levetid og ingen driftskostnader, sier Bjørseth.

I går kveld holdt han foredrag på Nansen-senteret i Bergen. «Solkongen» som sto bak industrieventyret REC, er sikker på at vi fortsatt bare er i pionérfasen av det som kan bli solenergiens tidsalder.

— Solcelleenergi er allerede på vei til å bli lønnsomt i områder av verden der energiprisen er høy og der det, naturligvis, er mye sol. Japan er et eksempel. California og andre deler av det amerikanske solbeltet er også velegnet for denne energiformen, sier Bjørseth til BT.

Vind i Norge

— Hva med fremtidige, fornybare energikilder i Norge?

— Solenergi i storskala knyttet til nettet er ikke så aktuelt her. Teknologien fungerer jo best i områder med mye klarvær. I Norge bør vi kunne ta i bruk vindressursen i langt større grad. Motstanden mot slike anlegg på land, gjør at vi nok må flytte mange vindparker offshore, sier Bjørseth.

Industribyggeren som solgte seg ut av REC og startet konkurrerende virksomhet gjennom selskapet Scatec, opplyser at solcellesatsingen i Årdal er i rute.

— Vi har startet byggingen og gjør regning med å starte produksjonen mot slutten av dette året, sier han. I sognebygden skal selskapet Norsun produsere syltynne silisiumskiver, som er hovedkomponenten i solceller. I første omgang vil satsingen gi et sekstitall ansatte, seinere kan det bli over 200 jobber i selskapet.

Formidabel vekst

Bjørseth mener vi må vente til slutten av vårt århundre før solen er blitt menneskehetens viktigste energikilde.

— Solindustrien kan vokse med 40 prosent hvert år de neste 20 årene, og fortsatt «bare» levere under 5 prosent av det globale energiforbruket. Først rundt 2040 ser jeg for meg at sol virkelig begynner å bli viktig , sier Bjørseth.

I dag er Tyskland det landet i verden som er største forbruker av solenergi.

Bjørseth mener Norge kan spille en nøkkelrolle i utviklingen av den nye industrien, slik solkometen REC er et skinnende eksempel på. Ikke bare fordi vi sitter på verdens største silisiumforekomster, men også fordi vi har alle muligheter for et konkurransedyktig produksjonsmiljø i Norge. Arbeidskraftkostnadene utgjør en relativt liten andel av verdikjeden.

Elkem våget ikke

Bjørseth beskrives som en rotekte idealist og gründer som ikke driver på for pengenes skyld. I går hadde han beiske meldinger til kunnskapsminister Djupedals og hans «hvileskjær» i forskningssatsingen. Statoil og Hydro slapp heller ikke unna. Bjørseth er ikke imponert over hvor stor del av inntektspotten de to statseide pengemaskinene bruker på forskning og utvikling.

Bjørseth så potensialet for solenergi tidlig på 1990-tallet da han var i Elkem, som var verdens største produsent av silisium. Han møtte veggen hos sin arbeidsgiver.

— Jeg vil ikke si jeg forlot Elkem i harnisk, men jeg var i hvert fall fast overbevist om at når de ikke ville satse, så fikk jeg gjøre det sjøl, sier Bjørseth.

Rune Nielsen