Snott fyller nordmenns neseganger i disse våte vintertider, og de fleste prøver instinktivt å bli kvitt gørret ved å blåse ut. Hardt.

Ikke lurt, mener amerikanske forskere.

Trykk i nesen Dr. J. Owen Hendley og kolleger ved University of Virginia har testet snyteskaft. De lot sunne, voksne frivillige snyte seg, hoste og nyse.

Forsøkene viser at snyting skaper et enormt trykk i nesen, like stort som et menneskes diastoliske blodtrykk, ifølge Hendley.

Hosting og nysing gir til sammenligning nesten ikke noe ekstra trykk mot nesegangene.

Trykket som snytingen skapte i forsøkene, forårsaket at store mengder væske trengte inn i bihulene.

Hvis man er forkjølet, kan denne væsken føre med seg bakterier og virus og forårsake bihulebetennelse, mener forskerne.

— Ikke legg vekk tørkleet

  • Teorien kan ha noe for seg, sier allmennlege Ronald Skjeie, medisinsk leder ved Volvat i Bergen.

Men han vil ikke anbefale snørrete vestlendinger å la være å snyte seg.

— Det må jo ut. Løsningen kan være å ikke blåse for hardt. Man bør også begynne tidlig med nesespray, men ikke lenger enn syv til ti dager, sier Skjeie.

Bihulebetennelse oppstår ikke like lett hos alle, sier legen:

— En del mennesker er anatomisk disponert for det.

Øre-nese-halsspesialist Dr. Anil Kumar Lalwani lanserer et annet neseråd overfor the New York Times: Blås ut ett nesebor om gangen slik at du reduserer trykket i nesen.

Trenger du mer snørrnytt? Forskning.no avslører noen myter om verdens vanligste sykdom.

RIKTIG: Daria Domrasjeva fra Hviterussland snyter seg oppskriftsmessig under skiskytter-VM: Ett nesebor om gangen.
REUTERS