Et varmesøkende kamera kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

I høye bølger er det svært vanskelig å en savnet person som ligger i sjøen, men et kamera som fanger opp kroppstemperatur kan gjøre det langt enklere.

Rundt halvparten av de 42 redningsskøytene som er stasjonert langs norskekysten er utstyrt med kamera. Slike kameraer ble også brukt i søket etter den savnede Per-Erik Burud ved Tjøme i Vestfold, skriver Aftenposten.no.

— Helt avgjørende

Redningsskøytene er ofte de første som ankommer en ulykke til sjøs. De er utstyrt med lettdykkere, som gjør alt fra å fjerne tau i propellen, til å søke etter savnede personer.

Med varmesøkende kamera montert, øker også sjansen for å finne savnede personer i livet.

— Kameraene brukes hele tiden, sier Ernst Larsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet til Aftenposten.no.

I fjor høst sank en fiskebåt utenfor Finnmark med to personer om bord under slep. Redningsskøyta «Gjert Wilhelmsen» var utstyrt med kamera og dermed fant mannskapet om bord raskt de to.

— Da var varmesøkende kamera helt avgjørende, sier Larsen.

Målet er at samtlige redningsskøyter skal bli utstyrt med gyrostabiliserte varmesøkende kameraer. Men utstyret er dyrt, og redningsselskapet er fullstendig avhengig av lokale midler for å få det livreddende utstyret på plass.

Mindre statstøtte

— De minste utgavene koster alt fra 100.000 til 500.000. De største koster flere millioner og oppover, sier Larsen.

Redningsselskapet sliter med en stram økonomi, og har i år budsjettert med et underskudd på 70 millioner kroner. Spilleautomater var en viktig inntekstkilde for Redningsselskapet. Da disse ble forbudt, ble tapet bare delvis kompensert av statlige tippemidler, ifølge Redningsselskapet.

Over statsbudsjettet får Redningsselskapet 43 millioner kroner, mot 60,1 millioner kroner i 2005.

— Vi har en dialog med Redningsselskapet om mulige oppgaver og den økonomiske situasjonen for selskapet. Vi vil opprettholde kontakten med selskapet med sikte på en best mulig redningsberedskap, skriver statssekretær Kristine Gramstad i fiskeri- og kystdepartementet i en e-post til Aftenposten.no.

Lokal kronerulling

Redningsselskapet er et nasjonalt spleiselag og statstilskudd utgjør ti prosent av totalbudsjettet.

Finanseringen av varmesøkende kamera blir i stor grad finansiert av lokale givere.

— Det er forholdsvis lett å be lokalt næringsliv om støtte til varmesøkende kamera på skøytene. Vi har på kort tid klart å få opp antall kameraer betraktelig. Men det er klart at bedre økonomi hadde gjort det enklere å installere det, uten å få likvidetsproblemer, sier Larsen.

Redningsselskapet håper nå at lokale givere bidrar med midler til at redningsskøyta i Lofoten kan få kamera installert.

Departementet sier at de ikke vil ta stilling til støtte til varmesøkende kameraer før Redningsselskapet søker om dette.

Vanskelige aksjoner

Leteaksjoner på sjøen er vanskelige. Ofte er det dårlig vær og /eller mørkt.

Et menneske som ligger i vannet er vanskelig å få øye på og kan drive langt med strømmen på kort tid.

Letemannskapene i helikopter og båter bruker både vanlige kikkerter og teknisk utstyr som varmesøkende kamera og nattkikkerter.