• Vi må gjennom rettssaken for å vise hva som faktisk kan foregå i Norge, sier tidligere nordsjødykker Rolf Guttorm Engebretsen.

Kampen om å bli trodd er avgjørende for nordsjødykkerne som skal tilbringe vinteren og våren i rettssalen mot staten.

Påstandene om at staten var villig til å ofre mennesker liv og helse for å få oljen opp av sjøen skal frem i rettens lys.

– Staten har nok håpet at mange av oss skulle dø eller bare forsvinne. Men vi må gjennom dette for å vise fram hva som faktisk kan foregå i Norge, for kunne endre på forhold, sier dykker Rolf Guttorm Engebretsen (55) til NTB.

Deler alt

En uke av den over tre måneder lange rettssaken er unnagjort for nordsjødykkerne som har saksøkt staten. Etter 16 års arbeid med å forberede saken synes Engebretsen og kampfelle Tom Engh (61) i Nordsjødykker Alliansen (NSDA) det er godt å være i gang.

De to sitter ved siden av hverandre i rettssalen, spiser lunsj sammen og sover nesten ved siden av hverandre i Enghs tjenesteleilighet i den gamle brannstasjonen på Grønland i Oslo.

– Guttorm virker jo sterk og klar, han har hatt det i kjeften bestandig. Vi laget mottoet om at en kunne prate og en kunne skrive og til sammen ble vi tilnærmet én mann, sier Engh.

Sparket etter ulykke

Den tidligere topptrente marinedykkeren og brannmannen ble tidlig på 1970-tallet beordret til dykk i Nordsjøen for å sikre installasjonene militært. Senere gikk han over til sivil dykking, men var kritisk til mangelen på rutiner og sikkerhet.

– Jeg ble skadd under ett eneste dykk i 1978. Etter ulykken ble jeg sagt opp uten at det ble stilt noen diagnose. Jeg ble satt på gaten og de neste 14 årene av livet mitt bare forsvant i en grøt. Jeg mistet alt jeg eide og familien min. De eneste som tok litt vare på meg var brannvesenet som lot meg beholde tjenesteleiligheten, forteller Engh.

Ulykken i 1978 påførte ham trolig en hjerneskade som følge av at talkum fra luftslangene kom inn i kroppen og hindret oksygenopptaket. Først i 1992 kom Rolf Guttorm Engebretsen og fikk ham ut av utføret. Sammen startet de kampen mot staten.

– Hevet over tvil

Bård Holand er sivilingeniør og har forsket på dykking siden begynnelsen av 1980-tallet. Han har også deltatt på forsøksdykk helt ned til 500 meter og erfart hvilken belastning det kan være på kroppen.

Som medlem av den offentlige granskingskommisjonen, det såkalte Lossius-utvalget, gikk han inn for at staten hadde et objektivt ansvar for det som skjedde med dykkerne på sokkelen frem til 1990.

– Det er antakelig hevet over enhver tvil at dykkere ble påført skade. Det er også betydelig overrepresentasjon av uføretrygdede, og selvmordsraten og antallet ofre for det man kaller for «brå og voldsom død» er over gjennomsnittet, sier Holand. Men han vil ikke direkte kommentere den pågående rettssaken mot staten.

Sportsdykkere

Dykkeaktiviteten i Nordsjøen i oljeutvinningens barndom var basert på en ung vitenskap. Bare om lag ti år før arbeidet på sokkelen i Norge startet, ble teknologien for såkalt metningsdykk utviklet. Konsekvenser av å gå raskt opp og ned fra store havdyp ble en vitenskap utviklet mens dykkerne utførte arbeid på havbunnen. Regelverket bar preg av samme utvikling. Fram til 1980 eksisterte det ingen formelle krav til dykkingen eller dykkerne.

– En stor del av dykkerne som ble rekruttert til virksomheten, hadde grunnutdannelse fra marinen, men det er flere tilfeller av at sportsdykkere er blitt rekruttert uten ytterligere formell kompetanse, skrev utvalget i sin rapport.

Hva synes du? Diskutér saken her.

Her er Rolf Guttorm Engebretsen sammen med noen av de 24 dykkerne som saksøker staten.
Lien, Kyrre
Tidligere dykker Rolf Guttorm Engebretsen før rettsmøtet torsdag.
Lien, Kyrre
Tidligere dykker Rolf Guttorm Engebretsen spiser frokost.
Lien, Kyrre