1. juli-markeringene bringer vonde minner tilbake, men er en viktig hedring av alle de drepte, sier Line Benedikte Nersnæs, som deltok under minnemarkeringen i regjeringskvartalet.

Hun betegner markeringen, med kransenedleggelse, tale av statsministeren og trompetist Arne Hiorths versjon av «Mitt lille land», som rolig, verdig og fin.

— Sånn i det daglige har jeg liksom greid å plassere 22. juli et sted og klarer å leve godt med det. Men så er det noe med å komme til disse markeringene for årsdagen, dommen og slike ting hvor alt kommer tilbake, sier hun til NTB.

Nersnæs tok seg ut av den bombede Høyblokka med en tresplint gjennom hodet. Både hun og kollega Trude Valaker sier det betyr mye å være samlet på toårsdagen for terrorangrepene.

— Det handler ikke minst om at det ikke var alle som var like heldige som oss, og det skylder vi dem å markere på en ordentlig måte, sier Nersnæs.

Leder John Hestnes i støttegruppen for regjeringskvartalet sier mange av de berørte og etterlatte har hatt det tøft i forkant av toårsmarkeringen. Støttegruppa har hatt mye aktivitet både på Facebook-sidene sine og over telefon.

— For mange er det akkurat som det skulle ha skjedd i går. Følelsene skylte også opp i meg når jeg gikk på talerstolen og ansiktene til de etterlatte, sier han til NTB.