Norsk Folkehjelp har deltatt på AUFs sommerleirer på Utøya i over 20 år. Frivillige fra organisasjonen har vært til stede for å ta seg av helsestell, skader og andre hendelser. I år var åtte medlemmer fra Norsk Folkehjelp på Hadeland til stede på øyen da Anders Behring Breivik begynte å skyte.

- Dette er en av de få gruppene som har deltatt på terrorøvelser med politiet. Kunnskapen førte til at de taklet den ekstreme situasjonen på forbilledlig måte. Jeg vil kalle dem helter, sier styreleder Finn Erik Thoresen i Norsk Folkehjelp.

Savner en av sine

Men tyngst for styreformannen er at folkehjelpen fremdeles savner en av sine. Hanne Fjalestad er fremdeles ikke kommet til rette etter massakren på Utøya.

På en pressekonferanse i Oslo i dag fortalte flere av dem som var på øyen om hvordan reagerte da terroren startet. En av dem var Elin Skovly. Hun fortalte i detalj hvordan de agerte da Breivik begynte å skyte.

- Vi trakk inn i skolestua, fikk med oss så mange som mulig, og ba dem legge seg ned og være absolutt helt stille. Etter en stund merket jeg hvordan vinduene lyste oss opp, og jeg ba alle om å hjelpe til med å dekke dem til. Slik holdt oss vi helt i ro en stund, selv om det var svært vanskelig å puste normalt, fortalte Skovly.

Hun og kollegene hennes merket etterhvert at skuddene kom nærmere skolestuen. På ett tidspunkt fyrte Breivik at to skudd gjennom døren.

- Da var jeg sikker på at det ville gå galt. Vi trodde han skulle ta seg inn gjennom en kjellergang, og skyte opp gjennom gulvet. Men det skjedde heldigvis ikke, sa Skovly.

47 berget her

I ettertid har Norsk Folkehjelp fått vite at det var 47 ungdommer som ble berget i skolestuen. Skovly orker ikke tenke på hva som kunne skjedd dersom de ikke hadde fått gjemt alle ungdommene.

- Det tenker vi ikke på. Det er ingen hensikt i å tenke «hvis» og «om». Vi bruker ingen energi på det. Det som har skjedd kan vi ikke endre på, mener hun.

- Alle som var på Utøya har sin egen historie. Alle har kjent sin egen puls og hørt sine egne hjerteslag i en forferdelig situasjon. Det skal vi alle lære oss å leve videre med, sier Elin Skovly.

- Men vi savner Hanne, da. Vi håper enda, vi.